Klare med endelig toktrapport fra makrelltoktet 2020

Det internasjonale makrell- og økosystemtoktet i Nordøst-Atlanteren gikk over drøye fire uker fra 1. juli til 4. august 2020. Totalt seks fartøy fra Norge, Island, Færøyene, Grønland og Danmark deltok.

I det årlige toktet bruker forskerne en spesialdesignet trål over faste kurslinjer for å få et bilde av hvor mye makrell det er i havet. Resultatet er én av flere viktige indekser som forskerne bruker til å anslå hvor stor makrellbestanden er – som igjen blir brukt til å gi kvoteråd for arten.

Aldri målt mer makrell på toktet

– Årets toktestimat for makrell er det høyeste vi noen gang har registrert de årene toktet har gått, sier internasjonal toktkoordinator Leif Nøttestad.

Han presenterer i dag resultatene for det Internasjonale havforskingsrådet ICES sin arbeidsgruppe WGWIDE.

– Vi fant ikke makrell i grønlandske farvann og en sterk reduksjon i islandske farvann. Samtidig er det en økning i sentrale og nordlige deler av Norskehavet, forteller han.

Makrellen har hovedrollen, men forskerne måler også en rekke andre arter og miljøfaktorer. Her er noen høydepunkter fra den vitenskapelige toktrapporten:

Fant mer makrell enn i fjor

Tråltoktets bestandsindeks for makrell er målt 7 prosent høyere i tonn sammenlignet med fjoråret. De mest tallrike årsklassene var 2010, 2016, 2011, 2013 og 2014 rangert i rekkefølge.

Den geografiske kartleggingen var på nær 3 millioner kvadratkilometer i 2020, tilsvarende som 2017-2019. I tillegg ble 0,26 kvadratkilometer kartlagt i Nordsjøen i juli. Det er tredje året også Nordsjøen blir kartlagt i toktet, men resultatene herfra blir ikke brukt i toktindeksen enda.

Nullgrensene i utbredelse (der det slutter å være fisk) ble funnet i de fleste kartlagte områder med unntak av i den nordvestlige delen av Norskehavet, inn mot Framstredet vest av Svalbard. Her fortsatte det å være makrell utenfor toktets dekningsområde, men forskerne mener det ikke har påvirket toktindeksen for makrellbestanden nevneverdig.

Makrellen stod mindre klumpvis fordelt innenfor toktområdet og hadde en fremtredende utbredelse i de sentrale og nordlige deler av Norskehavet i 2020 sammenlignet med tidligere år. Samtidig er det tilsvarende mindre makrell i vestlige områder av Norskehavet.

Også nvg-sild blir registrert på toktet

Indeksen for den totale mengden norsk vårgytende sild registrert på toktet var 24 prosent høyere i 2020 enn i 2019. 

Økningen var knyttet til den 2016-årsklassen som nå kommer sterkt inn i toktområdet. Fireåringene er den største aldersgruppen i sildebestanden – de utgjør 33 prosent i tonn. Men disse fiskene er fremdeles å finne i den nordvestlige delen av Norskehavet, i hovedsak.

2013-årsklassen er fordelt i alle sildeområdene i toktet, og utgjør 22 prosent av bestanden.

Mindre, men flere kolmuler

Den totale mengden tonn kolmule registrert på årets tokt var 11 prosent lavere enn 2019-toktet.

Ettåringene dominerte estimatet i 2020 i tonn og i antall. Gode mengder rekrutterende «nullåringer» ble også observert under toktet i år, men det er fremdeles usikkert i hvor stor grad de vil bidra i den fiskbare bestanden fremover.

Silda og makrellen overlapper

Som tidligere år overlappet makrell og sild i de sørlige og sørvestlige delene av Norskehavet.

Silda fra 2016 kommer også inn sammen med makrellen i de sentrale og nordøstlige delene av Norskehavet.

I det østlige Norskehavet mellom 62-67°N, var makrellen til stede, men ikke silda. Silda var derimot å finne alene nord for Island. 

Eldre og yngre sild var adskilt med større sild øst og nord for Island og i det sørlige Norskehavet. Ung sild stod i det nordøstlige Norskehavet.

Rognkjeks, laks og dyreplankton

Av andre fiskearter ble rognkjeks og Atlantisk laks også kartlagt. Rognkjeks ble fanget i 74 prosent av overflate-trålhalene fra Kapp Farvel, sørspissen av Grønland til vestlige deler av Barentshavet. 

Flere hundre rognkjekser ble merket for å gi mer kunnskap om vandringsmønsteret til arten.

Totalt 54 Atlantisk laks ble fanget i 30 stasjoner både i kystnære og åpne havområder fra 60°N til >77°N i de øvre 30 meter av vannsøylen. Det var postsmolt på 100-200 gram og énsjøvinterlaks på 1-2 kilo som dominerte i fangstene.

Mengden dyreplankton ble kraftig redusert fra 2018 til 2020 i både Grønlandske og Islandske farvann.

I Norskehavet har mengden dyreplankton målt på toktet vært relativt stabil de siste årene.

Se flere bildeglimt på facebook.com/havforskningsinstituttet

Les hele toktrapporten ved å følge lenken under.

Referanse

Cruise report from the International Ecosystem Summer Survey in the Nordic Seas (IESSNS) 1st July – 4th August 2020