Teller steinkobber med helikopterdrone

– Før talte vi også basert på flyfotograferinger av alle hårfellingsområder, inkludert alle mulige liggeplasser for steinkobbe i hvert område. Men slike flyfoto medførte mye etterarbeid med fotoanalyser, hvor de fleste bildene var uten steinkobber. Fordelene med dagens metodikk er at vi har bedre kontroll på hvor kobbene ligger og vi unngår bilder uten sel, forteller forsker Kjell Tormod Nilssen som er en av selekspertene ved Havforskningsinstituttet. 

Sammen med tekniker Michael Poltermann er han ute med en hurtiggående båt for å dekke årets utvalgte område, som er fra Namsenfjorden i Trøndelag og kysten av Nordland, fra Lovund til Vesterålen. 

– En annen fordel med dagens metode er at resultatene fra tellingene er stort sett ferdig når toktet avsluttes, sier Nilssen.

Teller tre ganger 

Toktet startet fra Bodø 14. august og varer tre uker. Steinkobbene har sin årlige hårfelling (skifter pels) i august og tidlig september. Det er i denne perioden at kobbene ligger mest på land når det er lavvann og at det derfor er mulig å telle selene.

– I tillegg til dronefotografering bruker vi også kamera med kraftig zoom, og vi teller visuelt med kikkert. Dette gjøres stort sett fra båten vi bruker, «Arctic Aurora», eller ved bruk av gummibåt der det telles fra holmer nært liggeplassene til kobbene. Vi teller vanligvis tre ganger i løpet av tre forskjellige dager i hvert område, sier steinkobbeeksperten.

Lang kyst – kort tid

Steinkobbene har faste områder langs kysten hvor hårfellingen pågår. Disse områdene har blitt godt kartlagt av sjøpattedyrgruppen ved HI siden 1980-årene.

Norskekysten er som kjent lang og hårfellingsperioden varer bare 3–4 uker, derfor telles det steinkobbe i forskjellige områder hvert år, slik at hele kysten dekkes i løpet av 5–6 år. Resultatene er grunnlaget for Havforskningsinstituttets forvaltningsrådgivning om jaktkvoter på steinkobbe til Nærings- of fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet.