Tester leppefiskenes hjemlengsel

Ved et kar på kaikanten på Forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal sitter postdoktor Kim Halvorsen med masterstudent Neginasadat Neghabat. De plukker opp én og én grønngylt og bergnebb, før de skal settes ut opptil 450 meter fra sin faste plass ved brygga. 

– I fjor ble vi ekstremt overrasket da vi flyttet bergnebben 300 meter unna, som er langt for den. Så kom den tilbake på akkurat samme sted dagen etterpå, forteller Halvorsen. 

Og nå utvider de forsøket, både med grønngylt og habitatet de må forsere. Nytt av året er at de også sammenligner i hvilken grad fisken kommer tilbake når de slippes ut langs land, opp mot samme avstand, men avskåret av et større dyp.

Totalt har de merket om lag 250 bergnebb og mellom 160 og 170 grønngylt.

Hensikten er å finne ut hva som skjer med leppefisk som sorteres ut på et annet sted enn der de fiskes. Særlig siden de ser at bergnebb ikke beveger seg stort fra den lille flekken de først slår seg ned på. Grønngylten kan bevege seg noe mer, og var derfor interessant å sammenligne med.  

– Bergnebben er ekstremt stedbundne og beveger seg lite fra teine til teine, sier Halvorsen. 

Sosiale fisk

Leppefisken er sosial, ifølge postdoktoren. 

– Bergnebben forsvarer terroritoriet og har sine faste hunner. Det er trolig en fordel å være på samme sted.

I forsøket i fjor, var det ingen forskjell på leppefisken som ble satt ut på samme sted, og de som ble plassert lenger vekk. Da var maks avstand imidlertid 300 meter. I år må leppefisken forsere en avstand på om lag 450 meter, og med et større dyp å krysse. 

– I fjor kom de kvelden etterpå, da kom det en gjeng, så i år kommer vi til å sitte og følge med på om det er forskjell på hvor vi setter dem ut. Jeg ble overrasket i fjor og kan bli overrasket igjen, sier Halvorsen. 

Mer å ta fatt på 

Fem døgn etter at fiskene ble satt ut, har noen kommet tilbake, men langt fra alle. Det kan imidlertid også skyldes at antenneringene som skal plukke opp signalene, har begrenset radius. De vil derfor jobbe parallelt med å kartlegge om noen kan være tilbake, men ikke ha blitt fanget opp. Det de imidlertid ser allerede nå, er at fisken som ble satt ut langs land, har funnet tilbake i langt større grad enn de som skulle forsere et dyp over en risikabel sandbunn - selv om avstanden er like lang. 

Å få fullstendig oversikt over dataene, vil ta tid. 

Leppefiskene har blitt tilfeldig fordelt, men likt på kjønn og størrelsesgrupper. 

– I det videre arbeidet vil vi være interesserte i å se hvilke sanser de bruker for å finne tilbake igjen, sier Halvorsen. 

HI følger saken og oppdaterer når resultatene er klare.