Gå til hovedinnhold

Internasjonalt søkelys på miljøpåvirkning fra akvakultur


Ellen Sofie Grefsrud

Ellen Sofie Grefsrud skal lede arbeidet i den nye arbeidsgruppen.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Akvakultur og miljøpåvirkning er stadig i søkelyset – også internasjonalt. HI sitt arbeid med risikovurdering av norsk fiskeoppdrett var en viktig faktor da instituttet fikk oppgaven med å lede en ny arbeidsgruppe knyttet til miljøeffekter av havbruk i det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

– Akvakultur er en viktig næring for mange land, samtidig ser vi at den påvirker miljøet, sier Terje Svåsand. Han er programleder for akvakultur ved HI og ledet den foregående arbeidsgruppen på akvakultur i ICES.

Sluttrapporten fra denne arbeidsgruppen gir oversikt over de viktigste miljøpåvirkningene fra oppdrett, og hvordan disse er forvaltet i de deltakende landene i Europa og Nord-Amerika, sammenlignet med Kina som også deltok i arbeidet.

Nå etableres en ny arbeidsgruppe som dreier fokuset over mot metoder for risikovurdering av miljøeffekter fra oppdrett.

– Ved hjelp av ICES får vi nå mulighet til å vise framgangsmåten vi har valgt å bruke i risikovurderingen vår, samtidig som vi får en internasjonal gjennomgang av metodene våre, sier Ellen Sofie Grefsrud. Hun er redaktør for «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett» og leder av den nye arbeidsgruppen.   

Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett er unik

Norge er det eneste landet der det årlig blir gjennomført en risikovurdering av miljøeffekter og fiskevelferd i oppdrettsnæringen.

– Vurderingen gjøres av Havforskningsinstituttet i samarbeid med flere norske kunnskapsmiljø, forteller Grefsrud.

I 2019 innførte HI en ny metode for risikovurderingen; rapporten blir nå publisert i to deler, en for selve risikovurderingen og en for kunnskapen som ligger til grunn for vurderingen.

– Selv om det fremdeles er en vei igjen, har vi kommet langt når det gjelder å overvåke miljøeffektene av oppdrett. Dermed kan resultatene i risikorapporten bidra som grunnlag for forvaltningstiltak, sier Grefsrud.

Internasjonal gjennomgang sikrer kvalitet

I kunnskapsgrunnlaget til risikovurderingen brukes all tilgjengelig kunnskap – både i form av vitenskapelige publikasjoner og annen kunnskap som ekspertgruppene mener er viktig for å belyse de aktuelle problemstillingene.

– At vi nå får en egen gruppe i det internasjonale havforskningsrådet gjør at vi kan forankre metoden som vi bruker i risikorapporten internasjonalt. En slik forankring blir et kvalitetsstempel for arbeidet vi gjør, sier Grefsrud.

Felles plattform for risikovurderinger?

– Gjennom den nye ICES-gruppen får vi en internasjonal gjennomgang av hvordan risikovurdering av akvakultur blir gjort i de ulike landene. Gruppen skal også se på mulighetene for å finne en felles plattform for hvordan risikovurderinger bør gjøres i fremtiden, avslutter Ellen Sofie Grefsrud.