Ellen Sofie Grefsrud

Risikovurdering av miljøeffekter og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett

Med mer enn 400 millioner oppdrettsfisk stående i åpne merder langs kysten til enhver tid utgjør lakseoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge. Med en så høy biomasse er det bred enighet om at aktiviteten i større eller mindre grad påvirker miljøet både lokalt og regionalt og det er knyttet til dels store utfordringer til dyrevelferd. Til tross for omfattende forskning og overvåkning, har det vært vanskelig å få et helhetlig bilde og felles forståelse av hvor store utfordringene knyttet til disse problemstillingene har vært i norsk havbruksnæring, og hvordan dette påvirker bærekraften av norsk fiskeoppdrett. Risikovurdering er et verktøy for å identifisere uønskede hendelser samt sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og konsekvenser av en slik hendelse. For å kunne gjennomføre en god risikovurdering er det viktig å kartlegge risikobildet ved å identifisere de viktigste miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett og risikofaktorene og kunnskapen knyttet til disse. Å vurdere risiko er en kontinuerlig prosess og risikobildet vil endre seg i takt med endringer innen det enkelte risikolandskap, det være seg endringer i teknologi, resultater fra forskningsprosjekt eller tiltak som settes inn for å avbøte risiko. I tråd med forskningsfronten innen risikofaget er ikke formålet med HI sin risikovurderingen å beregne risiko nøyaktig, men heller å skape forståelse hos brukerne og legge det beste grunnlaget for risikobaserte avgjørelser.

Mer informasjon om rådgivning på akvakultur og risikorapportene: 

https://www.hi.no/hi/radgivning/akvakultur

https://www.hi.no/hi/nettrapporter?serie=rapport-fra-havforskningen

Overvåking stort kamskjell

I Norge høstes stort kamskjell (Pecten maximus) kun ved dykking og frem til 2018 var fangstene dominert av høsting i området Frøya-Hitra i Trøndelag Fylke. Fra 2018 ser vi en svak økning av fangster i Nordland, og fra 2019 utgjør kamskjellhøstingen på Helgelandskysten omtrent halvparten av mengden kamskjell som omsettes. I 2008 ble det høstet 899 tonn kamskjell (892 tonn var fra Trøndelag), mens i 2021 var fangstene nede i 290 tonn. Endringene har sammenheng med redusert fangstinnsats i forbindelse med omlegging av fangstrutiner og økonomiske svigninger og er ikke et resultat av overfiske. Resultater fra toktundersøkelser av alderssammensetning i bestanden som det høstes fra i Trøndelag (1996-2021), tyder på at reproduksjonsevne og rekruttering er god og varierer lite mellom år. Fangstselskapenes loggbøker det siste tiår viser fangsteffektivitet for individuelle dykkere som også indikerer et bærekraftig fiske.

Overvåking av kamskjellbestander på Vestlandet (Rogaland-Vestland) ble så smått etablert i 2022 og for Nordland er det planlagt oppstart av overvåking fra 2025 basert på kartleggingsarbeidet som ble gjort i perioden 2011-2015 og 2019 med undervannsvideo, samt oppfølgende dykking i området Lofoten-Salten i 2017 og Røst i 2018. Siden årtusenskiftet ser det ut til at kamskjellbestandene i Nordland har etablert seg og spredt seg nordover fra området rundt Bodø til nord for utløpet av Folda og i to små områder i Lofoten. Dette kan skyldes endringer i vanntemperaturen og da spesielt redusert antall dager med bunntemperaturer lavere enn 4 grader Celcius i områder med habitat der stort kamskjell har forutsetning for å overleve og etablere seg (skjellsandbunn på 10-40 m dyp og salinitet over 30).

Mer informasjon om kamskjell: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kamskjell