Mye lus langs store deler av Vestlandet i 2020

På Sørlandet og nord for Trøndelag var det vesentlig mindre lus på villfisken sammenlignet med Vestlandet.

Det viser resultatene fra overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) langs Norskekysten. Overvåkingen gjøres i samarbeid med NORCE og NINA.

Ulike trålresultater i år og i fjor

– Undersøkelsene av trålfanget laks på utvandring fra elvene viser at det var mer lus i Boknafjorden og Hardangerfjorden i år enn i fjor, mens det var mindre i Sognefjorden og Romsdalsfjorden, sier Rune Nilsen som er prosjektleder for villfiskovervåkingen (NALO) ved HI.

Det er omtrent det motsatte av hva vi observerte i 2019 hvor det var mer lus i Sogn og Romsdal og mindre i Boknafjorden og Hardanger.

Ofte mest lus på sjøørret

Sjøørret har en annen livssyklus enn laks. Det innebærer mellom annet at den oppholder seg langs kysten store deler av sommerhalvåret, i motsetning til laksen som svømmer direkte fra elvene til oppvekstområder i havet. Dermed oppholder sjøørreten seg i områder med mye lus i lengre perioder enn det laksen gjør.

– Vi finner ofte mer lus på sjøørret, også i områder hvor nivået på utvandrende laks generelt er lavt. Likevel finnes det områder hvor situasjonen er litt bedre; både i Hardanger- og Sognefjorden så vi lite lus på ørreten som var et stykke inne i fjordene, sier Nilsen.

Mer kunnskap om sjøørret

I år har forskerne oppskalert overvåkingen på sjøørret i utvalgte fokusområder. Målet er å skaffe mer kunnskap om effekten lakselus har på sjøørret. I tillegg til utvidet overvåkingsperiode for lakselus, skal det på sikt også innhentes data om vandringsatferd, leveområder og sjøoverlevelse i fokusområdene.

– Fokusområdene er lagt til fjorder med både lite og mye lakselus på villfisken for å få et best mulig bilde av situasjonen for sjøørret, sier Nilsen.

Modelldata

I tillegg til observasjoner på fisk, bruker forskerne avanserte modeller for å beregne hvor det er mye og lite lus og hvor hardt rammet villfisken kan bli.

– I år har vi brukt data fra modellen sammen med observasjonene på villfisk og illustrert dette i rapporten for hvert produksjonsområde. Modellen har et enormt fortrinn da den dekker hele kysten hver eneste uke hele året, mens observasjoner på villfisken er begrenset til et antall stasjoner noen uker i sommerhalvåret, sier Nilsen.

Sammen utgjør modeller og observasjoner et meget godt verktøy for å si noe om lusesituasjonen til laksefisk langs kysten.

– Ved å kombinere de to metodene kan vi dekke hele kysten, sier Nilsen.

Viktig brikke i Trafikklysene

Resultatene fra overvåkingen av lakselus er en viktig del av arbeidet som gjøres i forbindelse med Trafikklyssystemet som myndighetene bruker til å forvalte oppdrettsnæringen. I dette systemet er det lakselusens effekt på villaks som er vektlagt for om oppdretterne før grønt, gult eller rødt lys.

– Overvåkingsrapporten gir en oppsummering av årets resultater. Disse resultatene, satt i sammenheng med andre resultater, er grundig vurdert i den kommende rapporten fra ekspertgruppen som jobber med rådgivingen til trafikklyssystemet, sier Ørjan Karlsen. Han er prosjektleder for den nasjonale lakselusovervåkingen i Norge, og også med i ekspertgruppen.

Referanse:

Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares, Anne Dagrun Sandvik, Ingrid Askeland Johnsen, Agnes Marie Mohn, Ørjan Karlsen (HI), Gunnar Bekke Lehmann (NORCE), Ina Bakke Birkeland (NORCE), Elisabeth Stöger (NORCE), Robert Lennox (NORCE), Ingebrigt Uglem (NINA) og Maruis Berg (NINA). Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2020 — Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra Havforskningen 2020-46.