Publisert: 09.12.2020
Steril oppdrettslaks kan løse problemet med at rømt oppdrettsfisk blander seg med villfisk. Tidligere har forskerne funnet en metode der fisken blir gjort steril ved å klippe av et gen. Nå har de videreutviklet metoden slik at denne fisk kan masseproduseres.
- I utgangspunktet gjorde vi fisken steril ved å klippe av et bestemt gen inne i hvert enkelt nylig befruktede lakseembryo. Dette er en tidkrevende metode og kan ikke brukes til kommersiell produksjon, forklarer genetiker Anna Wargelius.
Derfor måtte forskerne finne en annen metode slik at det blir mulig å produsere steril fisk i store mengder:
- Vi kom fram til at den enkleste metoden å produsere nok steril laks på, er om noen av de sterile fiskene likevel kan få avkom.
For å få til det måtte forskerne finne en måte å reversere effekten av genendringen, men uten å fjerne den:
- Målet var at avkommet skulle arve steriliteten til foreldrene, da må foreldrene være genetisk sterile.
Løsningen har nå blitt patentert:
- Vi tilsetter et RNA-molekyl i de fiskene vi ønsker å bruke som «sterile foreldre». Dette molekylet inneholder en «oppskrift» som gjør at de genetisk sterile fiskene utvikler kjønnsceller. Dermed kan de få «barn» som alle arver foreldrenes genetiske sterilitet, forklarer Wargelius.
De sterile fiskene blir ikke kjønnsmodne, dermed oppfører de seg heller ikke helt likt annen laks i denne livsfasen.
- Siden fisken ikke blir kjønnsmoden, våkner heller ikke det naturlige instinktet om å trekke mot elvene for å gyte. Dersom de rømmer vil de trolig ikke oppsøke elvene der villaksen er for å gyte, sier hun.
Den manglende kjønnsmodningen medfører også bedre dyrevelferd i oppdrettsanleggene.
- Når laks blir kjønnsmoden slutter den å vokse. I naturen trekker laksen mot ferskvann når kjønnsmodningen starter, der klarer den seg bra, i motsetning til oppdrettslaksen som må fortsette å være i sjøvann. Der er kjønnsmoden laks mer mottakelig for sykdom, sier Wargelius.
Prosjektet med å finne en måte å gjøre oppdrettslaks steril, men samtidig sikre at den kunne få avkom om ønskelig, startet allerede i 2016.
- Muligheten til å gjennomføre prosjektet kom da CRISPR-metoden ble utviklet, den gjør det mulig å «klippe» og «lime» direkte i DNA-et, sier Wargelius.
Da de begynte å forske på dette var forsker-teamet til Wargelius et av de første i Norge som tok i bruk den nyutviklete metoden CRISPR. I år ble forskerne bak metoden tildelt Nobelprisen i kjemi 2020.
- Denne metoden gjør oss i stand til å forbedre bærekraften i næringen siden det hindrer genetisk påvirkning på villfisk og i tillegg bedrer dyrevelferden i oppdrettsanleggene, sier Wargelius.
- Selv om vi ikke tilfører fisken nye egenskaper, vi tar bare vekk muligheten for at den kan reprodusere seg, blir fisken definert som genmodifisert i Norge, sier Wargelius.
Det betyr at dersom noen ønsker å produsere slik fisk, så må de søke om tillatelse til det.
Güralp, H., Skaftnesmo, K. O., Kjærner-Semb, E., Straume, A. H., Kleppe, L., Schulz, R. W., R. B. Edvardsen & Wargelius, A. (2020). Rescue of germ cells in dnd crispant embryos opens the possibility to produce inherited sterility in Atlantic salmon. Scientific reports, 10(1), 1-12.