Tallfester lusedødelighet på villaks fra elvene

Dette er viktig kunnskap i Trafikklys-systemet.

– Resultatene våre viser at i mange elver er dødeligheten på utvandrende villaks over 30 prosent på grunn av lakselus, sier forsker Ingrid Johnsen.

Ifølge den nye modellen er påvirkningen størst på fisk fra elvene på Vestlandet.

– Det skyldes nivået på utslipp av lakselus fra oppdrettsnæringen, kombinert med at vi finner de lengste fjordene her. Dermed har Vestlandet de lengste vandringsrutene for villaks.

Unglaksen må svømme gjennom område med mye lus

Det er over 400 lakseførende elver i Norge. Hver vår svømmer smålaks (smolt) fra elvene og ut til oppvekstområdet i havet. På veien må de svømme gjennom områder med lakselus som er sluppet ut fra oppdrettsanlegg.

– Disse fiskene er små og tåler få lus. Selv om vi har visst lenge at en del av fisken dør som følge av lakselus, er det først nå vi kan svare på hvor mange fra hver elv dette gjelder, sier Johnsen.

Kan overvåke alle elver

Sammen med kollegaer har Johnsen utviklet modellen som beregner dødelighet på utvandrende laks fra samtlige lakseførende elver i landet. HI tråler også etter villfisk hvert år for å vurdere hvor mye lus som setter seg på fisken, men det er umulig å gjøre en vurdering av alle elvene ved å fange fisk. Ved å legge til resultatene fra modellen, er det også mulig å overvåke elver der vi ikke fanger laksesmolt.

– Ved hjelp av denne modellen kan vi gjøre en vurdering av dødelighet som følge av lakselus selv om vi ikke har fanget fisk i den aktuelle elven.

Beregner utslipp av lus og dødelighet på villfisken

Modellen beregner utslipp av lakselus fra alle oppdrettsanlegg i drift, og hvordan lusene transporteres bort fra anlegget med strømmen.

– De nyklekte lusene kan bli spredd utover et stort område før de er store nok til å feste seg på en laks.

I tillegg til hvor lusene er, beregner modellen en svømmerute ut mot havet for laksefisken. På denne måten kan forskerne vurdere i hvor stor grad fisken befinner seg i de samme områdene som smittsom lakselus.

– Modellen viser hvor mange lakselus som setter seg på fisken, og hvor stor andel av laksefisken som sannsynlig vil dø på grunn av skader fra disse lusene, sier hun.

Hvordan vet vi at modellen gjenspeiler virkeligheten?

For å sørge for at modellen gjengir et resultat som er så likt virkeligheten som mulig, er den kalibrert til å treffe den mengden lakselus som er observert på villfisk fanget med trål. Den fangede fisken er genetisk analysert for å bestemme hvilken elv den kommer fra. På denne måten er det sikret at modellberegningene er i tråd med virkeligheten.

Referanse:

Ingrid A Johnsen, Alison Harvey, Pål Næverlid Sævik, Anne D Sandvik, Ola Ugedal, Bjørn Ådlandsvik, Vidar Wennevik, Kevin A Glover, Ørjan Karlsen (2020). «Salmon lice-induced mortality of Atlantic salmon during post-smolt migration in Norway». ICES Journal of Marine Science. Lenke: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaa202