Dette vet vi om krabbebestanden

– Våre data viser at bestanden ligger på et stabilt nivå, med noen naturlige variasjoner. Det er med andre ord ingen grunn til bekymring, sier forsker Fabian Zimmermann.

Han er ansvarlig for en ny rapport som oppsummerer kunnskapen om taskekrabbebestanden langs norskekysten. Rapporten er en bestilling fra Fiskeridirektoratet, etter at de fikk flere bekymringsmeldinger om nedgang i krabbebestanden.

I Norge fiskes det taskekrabbe langs hele kysten, og de siste ti årene har fisket ligget stabilt på rundt 5000 tonn årlig i kommersielt fiske. De to siste årene har fangsten vært høyere enn gjennomsnittet.

Taskekrabben fortsetter å spre seg nordover, og finnes nå i hele Troms og i det vestlige Finnmark. Dette henger sannsynligvis sammen med klimaendringer og økt temperatur i sjøen.

Bifangst i fisket etter leppefisk

De siste årene har fisket etter leppefisk økt betraktelig, og taskekrabben er vanlig bifangst i dette fisket. En del av krabbene brukes som agn, og en del blir kastet ut igjen. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette påvirker taskekrabbebestanden.

– Vi har grovestimert at bifangsten av krabbe i fisket etter leppefisk er på cirka én prosent av totale landinger i Norge, og derfor ikke har stor påvirkning på den totale krabbebestanden, sier Zimmermann.

Han forteller at dette estimatet er usikkert, og at det er vanskelig å si hvor mange av krabbene som kastes ut som eventuelt dør. I tillegg foregår fisket etter leppefisk i et begrenset område, hovedsakelig på Vestlandet og i Sør-Norge. Forskerne kan derfor ikke utelukke at det kan ha en regional negativ effekt på bestanden på disse stedene.

Foreslår å øke minstemålet på krabben i sør

I Norge er fisket etter taskekrabbe uregulert. Det vil si at det ikke gis noe kvote, og at det er satt et minstemål på krabben som fanges på 13 cm skallbredde nord for Rogaland, og fra Rogaland til svenskegrensen er det på 11 cm. Dette sikrer at krabben blir stor nok til å gyte før den fanges.

– Vi foreslår å øke minstemålet på krabben til 13 cm også i sør. Det er egentlig ikke noe biologisk grunnlag for at minstemålet er mindre i sør enn i nord, sier Zimmermann.

Det er i hovedsak i sør det fiskes etter leppefisk, og i tillegg til fritidsfiske kan disse uregistrerte uttakene påvirke krabbebestanden på sikt.

– For å sikre et bærekraftig krabbefiske i fremtiden kan det være nyttig å øke minstemålet også her. Dette kan være med på å redusere bifangsten av krabbe, sier Zimmermann.

Størrelsen kan avsløre økt fiskepress

Det er heller ingenting som tyder på et økt fiskepress på taskekrabben. Størrelsen på krabbene kan nemlig fortelle forskerne mye.

– Dersom krabbene blir mindre, kan dette være en indikator på økt fiskepress fordi de får ikke tid til å vokse seg store. Men vi ser ikke noe tegn til det, sier Zimmermann.

Forskerne ser heller ingen endring i fangstraten. Det vil si hvor mange krabber som kommer inn i teinene per 24 timer. Blir det færre krabber i teinene, tyder dette på at det er mindre krabber i sjøen.

Rapporten er basert på data fra taskekrabbe-referansefiskere, fra Havforskningsinstituttets eget garn- og rusetokt, referanseflåten, og fra leppefisk-referansefiskere.

Referanse

Fabian Zimmermann, Maria Jenssen, Kjell Nedreaas, Guldborg Søvik, Ann Merete Hjelset (HI) og Snorre Bakke (Møreforskning Ålesund AS). Kunnskapsgrunnlaget for taskekrabbe langs norskekysten. Rapport fra havforskningen (2020).