Februar

Tapt tareskog er et problem langs store deler av kysten. Nå kan forskere ha funnet en effektiv måte å restaurere tareskogen på. 

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten, og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

Etter innspel frå lokale fiskarar, har HI bestemt seg for å ta opp lyttebøyene i Olderfjorden og Frakkfjorden når silda sig inn. – Målet vårt er å sikre forskingsprosjektet vårt, samtidig som vi får til ein fredeleg sameksistens med alle som elles brukar fjordområda, seier prosjektleiar Pål Arne Bjørn.

Kronikk i Sunnmørsposten 22. februar: Det store spørsmålet er hvordan vi kan ivareta både natur og næring i de verdifulle og samtidig sårbare havområdene i nord. Vi bør være særlig varsomme i iskantsonen – som er viktig for mange arter – og dermed også for fiskeriene.

I tre uker skal forskere kartlegge forekomstene av moden lodde mellom Tromsø og Varangerhalvøya. Mål: Å finne ut om overvåkning av gyteinnsiget kan gi bedre rådgivning.

2019 ble et gjennombruddsår for fiske etter mesopelagiske arter i norske farvann.

Raudåte kan døy av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Mange rensefisk må bøte med livet i kampen mot lakselus. En fersk undersøkelse gir nye svar på hvor mange av fiskene som dør, og hva som påvirker dødeligheten.

Og slik unngår du det.

Folket er klar i sin dom – Bergen er Norges havby. Det kommer frem i en ny, landsomfattende befolkningsundersøkelse. Mange peker på forskning og gode marine fagmiljø som en viktig faktor.

Er det mindre taskekrabbe i sjøen nå enn før? Snarere tvert imot. En ny HI-rapport viser at krabben trives godt langs kysten vår, og at den fortsetter å spre seg nordover.

– For at vi skal kunne bruke fangstdata til vitenskapelig formål, må rapporteringen fra turistfisket styrkes, sier havforsker Keno Ferter. HI har gitt flere innspill på høringen om nye regler.

NORDSJØEN, NORSK SONE: Sterk 2016-årsklasse drar opp rådet for dei sørlege tobisfelta. Forskarane vil framleis halde stengt for fiske lengre nord.

Alle som skal ut i feltarbeid for å telle lus på villfisk for Havforskningsinstituttet må bestå eksamen i lusetelling.

Havstrøm påvirker mer enn du tror. Her forteller en oseanograf om alt du ikke visste du lurte på om havet. 

Store dosar teflubenzuron drep – små dosar gir stive ledd. Spørsmålet er kor små.

Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.

Millioner av rensefisk settes ut i oppdrettsmerder for å spise lus av laksen, men det finnes lite forskning på hvor effektivt de gjør jobben. Forskere har nå gått gjennom alle publiserte studier på området, og funnet store kunnskapshull.

Og det er berre éi av utfordringane i selen sin nye kvardag.

I den nye sebrafisklaben kan forskarane undersøke fleire generasjonar fisk utan å bli gamle sjølv.

Fisket etter kongsnegl har tredoblet seg fra 2004 til 2015. Nå har Havforskningsinstituttet begynt å vurdere en overvåking av bestanden som er sårbare for overfiske.

Lakselus kan drive fem mil med strømmen før den må feste seg på en fisk for å overleve og reprodusere. Ved å beregne hvor vannstrømmene går, kan vi også beregne hvor lakselusa driver og utgjør en fare for villaks og sjøørret.

Den forlater den trygge elva for å komme til det store matfatet i havet. Men først må villaksen overleve den farlige ferden.

Havforskere bruker både modeller og fysisk lusetelling for å etablere hvor mye lus villfisken har.

Trafikklyssystemet bygger på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus.

Havforskningsinstituttet har levert fem fagrapporter inn i arbeidet med trafikklyssystemet.  

Målet er å finne haienes vandringsmønster og ukjente gyteområde.