Gå til hovedinnhold

Dette er trafikklyssystemet


20191214 Merd og anlegg DJI 0007

Trafikklyssystemet avgjør om produsentene får øke, må minske eller kan fortsette med dagens produksjon. Bildet viser Havforskningsinstituttets forskningsanlegg. 

Fotograf: Christine Fagerbakke/HI

Trafikklyssystemet bygger på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus.

Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag av Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å koordinere overvåking, forskning og rådgiving som gjelder lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten. Dataene fra overvåkingen blir levert videre til en ekspertgruppe som gjør opp status og utarbeider en rapport for hvert område. Dette blir levert videre til en styringsgruppe, som igjen gir råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Se deltakerne i de to gruppene i rammen under.

Les rapportene:

Ekspertgruppe og styringsgruppe

Styringsgruppen (oppnevnt av NFD):

Tor F. Næsje, Norsk institutt for naturforskning (leder)
Karin Kroon Boxaspen, Havforskningsinstituttet
Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet

Ekspertgruppen (oppnevnt av styringsgruppen):

Frank Nilsen, professor ved Universitetet i Bergen, leder
Knut W. Vollset, forsker ved NORCE, nestleder og redaktør
Ingrid Ellingsen, seniorforsker ved SINTEF Ocean AS
Bengt Finstad, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Kari O. Helgesen, forsker ved Veterinærinstituttet (VI)
Ørjan Karlsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI)
Anne D. Sandvik, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI)
Harald Sægrov, forsker ved Rådgivende Biologer AS
Ola Ugedal, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Lars Qviller, forsker ved Veterinærinstituttet (VI)  
Sussie Dalvin, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI), sekretær 


Ekspertgruppen får resultater fra både kalibrert smittepress (modeller som er sammenlignet mot faktiske observasjoner) og virtuelle smoltmodellresultater. Det blir også samlet inn data fra overvåking i vaktbur, tråling og data på ørret. I tillegg til HIs rapporter, inkluderes data fra NINA, Veterinærinstituttet og SINTEF. På denne måten får styringsgruppen flere sett data fra ulike aktører, som alle gir forskjellige variasjoner i resultatene.  

Todelt lakselusovervåking

For å se om det finnes naturlige grenser som kan dele kysten inn i ulike produksjonsområder, har Havforskningsinstituttet analysert strømforholdene langs hele kysten.
I etterkant har kysten blitt delt inn i 13 områder for laks- og ørretoppdrett (se kart over produksjonsområdene i margen). Hver sone får et trafikklys etter en 2-årssyklus, som avgjør de neste to årene for anleggene.

Områdene får fargekategorier

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som avgjør hvilke farger de ulike produksjonsområdene får.
Grønn = kan få 6 % vekst i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at under 10 % av laksesmolten dør som følge av lakselus.
Gul = ingen endring i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at 10–30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus
Rød = kan få 6 % reduksjon i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at over 30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus. Oppdrettere som havner i denne kategorien, kan søke om unntak fra reduksjon dersom de kan vise til lave lusetall.