Publisert: 10.01.2020 Oppdatert: 17.01.2020
– På fire uker har noen av selene beveget seg gjennom tre nasjonalparker i ytre Oslofjord, sier Even Moland, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Det hele startet ved øygruppen Bolærne i Færder nasjonalpark.
Moland og forskerkolleger ville til bunns i et spørsmål mange ved kysten er opptatt av: Hvor mye beveger selen seg?
(Selsporing: Martin Biuw / Havforskningsinstituttet, bakgrunnskart: Esri, DigitalGlobe, GeoEye, i-cubed, USDA FSA, USGS, AEX, Getmapping, Aerogrid, IGN, IGP, swisstopo, og GIS User Community)
– Ofte hører vi folk si det er sel overalt. Da er det relevant å finne ut om det er snakk om ulike individer, eller om de samme dyrene beveger seg over større områder, sier Carla Freitas, også forsker ved Havforskningsinstituttet.
For å finne ut av dette brukte forskerne såkalte «telefonmerker». Disse lagrer GPS-posisjoner, dykkeprofiler og temperatur. Data lastes opp når selene er innenfor god mobildekning.
Østre Bolæren har noen kjente liggeplasser for sel. Derfor var dette et praktisk sted å finne de fem første prøveselene: Einar, Iris, Pedro, Vemund og Karin.
Og nå kan de følges natt og dag av hvem som helst.
Her kan du nemlig klikke deg inn og følge med på hvor de svømmer. Kanskje legger du merke til hvem som har noe til felles?
– Vi ser at det er store individuelle forskjeller, men så langt er det vanskelig å si om det skyldes forskjeller i individenes personlighet, tidligere erfaring eller andre faktorer, forteller Freitas.
Karin, for eksempel, reiser hyppig mellom Sverige og Bolærne. Iris og Einar ser ut til å ha sine favorittplasser, mens Vemund og Pedro trekkes nordover. Likevel forteller merkingen langt mer enn vi kan se ved første øyekast.
Senderne viser også hvor dypt selen dykker, og temperaturen på de ulike dybdene. Slik informasjon kan også være nyttig for oseanografer.
– Vi ser at selene daglig dykker dypt på næringssøk, helt ned til 190 meter, forteller Moland.
– Senderne vil fortsette å gi informasjon om selenes atferdsmønster frem til de skifter pels under hårfellingen i august, sier Freitas.
I dag er jaktkvotene for sel gitt fylkesvis. Kunnskap om selens bevegelser er derfor relevant når Havforskningsinstituttet gir råd om forvaltning.
Merkingen er et pilotprosjekt som finansieres av Klima- og miljødepartementet, som en del av «Krafttak for kysttorsken».
Ved å forstå hvordan selen beveger seg, håper forskerne nemlig å forstå selens påvirkning på økosystemet bedre – for eksempel hvordan den påvirker kysttorskbestanden.
Selv erfarne forskere kan bli overrasket over selens vandringer. Mens Moland forklarer at ulike arter plutselig kan legge ut på en lang sjøreise, for deretter å dukke opp på en avsidesliggende øy, klikker Freitas seg inn på de siste oppdateringene på kartet.
– Nå har Karin reist enda lengre sør, sier hun og peker på kartet.
Fra det siste tilholdsstedet i Sverige har Karin svømt sørover og endt opp på Väderöarna utenfor Fjällbacka.
Når denne saken publiseres, har Karin reist tilbake til Bolærne, for så å returnere til Sverige igjen. Vemund, derimot, har ikke vist seg siden andre juledag. Det kan skyldes at han er utenfor dekningsområdet, har mistet merket eller er blitt skutt.
Og mens ingen vet hvor haren hopper, er forskerne i det minste et steg nærmere å vite hvor selen svømmer.