Internasjonalt loddeprosjekt: Skal finne Barentshavets kanarifugl

– Endringene i det arktiske miljøet skjer mye raskere enn ellers på kloden. Derfor er det veldig viktig å følge med på hvordan det går med lodda og alle artene som er avhengig av den, sier forsker Sam Subbey fra Havforskningsinstituttet. Lodde-prosjektet heter BarEcoClim (se faktaboks). 

Fisk og kanari

Lodda er perfekt plassert mellom de laveste og de øverste leddene i næringskjeden – den feter seg opp på dyreplankton og blir selv spist av større fisk som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fysiologiske egenskaper trigger loddas adferd – indre prosesser forteller for eksempel når det er på tide med gytevandring. Samtidig er lodda veldig var for endringer i miljøet, og kan raskt bytte adferd når omgivelsene skifter. Disse egenskapene gjør lodda til en god kandidat til jobben som Barentshavets klimavarsler – eller kanarifugl i overført betydning (se faktaboks).

Fremtidige klimaeffekter i Barentshavet

– Lodda er en av de artene som – bokstavelig talt – først merker det på kroppen når det skjer noe i havet. Derfor kan lodda trolig brukes til å si noe overordnet om hvilke klimaeffekter vi kan vente oss i Barentshavet i fremtiden, forteller Sam Subbey.

I prosjektet bruker forskerne matematiske modeller som mates med alt de vet om loddas vandringer og de fysiske forholdene i havet – temperatur, saltholdighet og havstrømmer – som påvirker lodda. Da trengs tverrfaglig samarbeid.

– Vi er i tett diskusjon med oseanografer, økologer og de dyktige lodde-forskerne på havforskningen. Med andre ord handler prosjektet ikke bare om matematikk, vi bruker også annen ekspertkunnskap for å vurdere om modellene gir riktige resultater, forklarer Sam Subbey.

Dynamiske modeller

Å koble loddas biologi, fysiske forhold og miljøendringer er nemlig mer komplisert enn det kanskje høres ut. De fysiske forholdene endrer seg stadig, og det er fremdeles en god del vi ikke vet om hvordan lodda lever sitt liv. Det er her matematikerne og det de kaller dynamiske systemer kommer inn. Et dynamisk system skaper – enkelt forklart – orden på ulike prosesser som endrer seg over tid. Et eksempel fra landjorden er spredning av sykdom, som påvirkes av adferden til mange ulike mennesker som vandrer vidt forskjellig. Denne kunnskapen kobles sammen med i et dynamisk system. Slik kan forskerne finne ut hvordan smitte sprer seg fra et sted til et annet.

Praktisk matte

Til å knekke loddekoden har Sam Subbey med seg doktorgradsstipendiat Salah Alrabeei fra Høgskulen på Vestlandet. Han har bakgrunn både fra programmering og matte – en kombinasjon som er gull verdt i modelleringen. Bakgrunnskunnskapen hans om fisk er til gjengjeld lav. Forhåpentligvis vil litt tokterfaring bøte på det.

– Jeg liker at dette prosjektet er så praktisk orientert – det innbefatter matematikk, biologi, fiskerier og fysisk oseanografi, sier Salah Alrabeei.

De første resultatene fra BarEcoClim er ventet høsten 2021.