Taretråling har begrenset effekt på fisk

Havforskningsinstituttet har i to nye studier sett nærmere på hva som er effekten av taretråling på tareskogens økosystem, i tillegg til hvor mye av den totale mengden tare som høstes. Disse studiene viser at taretråling har begrenset effekt i områdene som tråles. 

- Tareskogen tilbyr masse økosystemtjenester langs kysten. Den vrimler av liv, og er føde- og oppvekstområder for fisk og fugl. I tillegg fungerer tareskogen som en klimapumpe ved at den binder karbondioksid, forteller forsker Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet. 

Taretråling er et tema som vekker engasjement. Mange er redd fisken mister de viktige føde- og oppvekstområdene.

Taretråling påvirker økosystemet, men mye står igjen etter tråling

Gjennom prosjektet KELPFISH ville forskerne derfor se på hvordan taretråling påvirker økosystemet, blant annet som føde- og oppvekstområdet for ulike typer kystbestander av fisk.

Og i prosjektet «Biomassemodell for stortare» ville de se på hvor mye tare som finnes i ulike områder.

Den samlede konklusjonen fra begge prosjektene sett under ett, var at taretråling har effekter på tareskogens funksjon som leve-, føde- og oppvekstområder for fisk. Med dagens totale uttaksnivå står imidlertid det meste av tareskogen igjen i trålte områder. 

Om lag 6 % av den stående biomassen på trålbart dyp ble høstet over fem år. Derfor er de totale konsekvensene små.

Tre fjerdedeler stod igjen på prøvestasjoner  

I Nordøyan-området ble det høstet om lag 3000 tonn tare i et 15 kvadratkilometer stort område. 

Forskerne så på hvordan tareskogens økosystem av alger, smådyr og fisk ble påvirket. 

- I trålgatene ble mesteparten av de store tareplantene borte. De små algene som vokser på tarestilkene gikk derfor ned med nesten 70%, og mengden fiskeyngel med 75%, forteller Norderhaug. 

Også mengden fiskeyngel og små leppefisk ble redusert, mens for større fisker varierte effekten. Ikke alle arter ble negativt påvirket.

- Selv om effektene var vesentlige i trålgatene, sto tre fjerdedeler av taren igjen på prøvestasjonene. Derfor kan en si at taretråling har en vesentlig effekt på økosystemet, men i et veldig begrenset område av den totale tareskogen, utdyper Norderhaug.

Bunn- og miljøforholdene påvirker størrelsen på taren 

Stortarens størrelse blir påvirket av bunn- og miljøforholdene.

For eksempel er store bølger gunstig, og det samme er sterk strøm. Dybden påvirker lysforholdene, og bunntypen er viktig, fordi taren trenger feste på fast bunn. 

Hvordan miljø- og bunnforholdene varierer ulike steder kan utnyttes til å forutsi tarens størrelse og vekt. Egne kartmodeller ble derfor utviklet, hvor hvert av miljøforholdene ble representert i et eget kartlag. 

Når forskerne kombinerte alle lagene i en statistisk modell, kunne de lage et regnestykke som viste hvordan mengden tare varierer ulike steder. Modellen kan også overføres til andre områder som har tilsvarende miljøforhold. 

I modellområdet ble mengden tare i hver trålsone sammenlignet med hvor mye som ble trålt i ulike sektorer og år.  Nå ønsker forskerne å bruke modellen for å modellere mengden tare langs hele kysten. 

- I områder hvor en delvis mangler kunnskap, vil vi teste enklere modeller som sammenlignes med den beste modellen, forteller Norderhaug. 

Havforskningsinstituttets rolle er å gi forvaltningen råd som gjør at de kan fatte kunnskapsbaserte vedtak. 

- Disse to prosjektene har skaffet viktig, ny kvantitativ kunnskap om effektene av taretråling. Dermed kan forvaltningen veie ulike økosystemtjenester. Når vi tar ut noe, blir det mindre av noe annet, avslutter Norderhaug.

Referanse:

Kjell Magnus Norderhaug, Thijs Christian van Son, Henning Steen, Nikolaos Nikolioudakis, Jonas Thormas, Frithjof Moy, Jan Atle Knutsen, Sigrid Elvemes (NGU): "Biomassemodell for stortare - Ressursmodell for fremtidens forvaltning." Rapport fra Havforskningen 2020-7. Lenke: 

https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-7