Tema: Stortare

Stortare danner tareskogene langs norskekysten. Tareskogene skaper et tredimensjonalt miljø som er tilholdssted for en rekke organismer og viktige oppvekst- og næringsområder for mange fiskearter. Bortfall av tarevegetasjon kan derfor ha store økologiske og økonomiske ringvirkninger. Langs deler av kysten i Nord-Norge er tarevegetasjonen nedbeitet av kråkeboller. Stortare høstes gjennom tråling på kyststrekningen Rogaland–Nord-Trøndelag.

Status, råd og fiskeri

Kråkebollebeiting og taretråling er to viktige årsaker til tap av tareskog. Kråkebollene kan beite ned all tare over store flater, og står for det største biomassetapet av tareskog langs norskekysten. Kunnskapen rundt årsakene til ‟oppblomstringen” av kråkeboller, og den massive nedbeitingen av tareskogene langs kysten av Nord-Norge er mangelfull.

Tarehøsting reguleres gjennom fylkesvise forskrifter der kystområdene deles inn i felt som er åpne for tråling hvert femte år, uten at det foreligger kvotebegrensninger på uttaket i de enkelte feltene. På bakgrunn av resultatene fra Havforskningsinstituttets overvåking av stortarevegetasjonens tilstand og kråkebolleforekomstene gjøres vurderinger av feltenes egnethet for tarehøsting i utvalgte fylker.

Taretråling går mest ut over de store tareplantene, mens småplantene som overlever vokser raskere pga. bedre lysforhold, og vil med tiden reetablere tareskogen. På grunn av kuperte bunnforhold, som er lite tilgjengelig for taretrålen, er det vanligvis store partier med uberørt tareskog i områdene der det høstes stortare. Selv om tarehøstingen er et avgrenset inngrep, vil likevel tareskogens økologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgraden og tarevegetasjonens reetableringsevne.

Resultater

Overvåkingen i 2019 ble gjennomført på kyststrekningen Rogaland–Sogn og Fjordane, der tilstanden i taresamfunnene på høstefelt som etter gjeldende forvaltningsplan skulle åpnes for tarehøsting i 2019/2020 ble vurdert. Kyststrekningen Møre og Romsdal–Trøndelag planlegges undersøkt i 2020. 

Observasjonene i 2019 tyder på at tilstanden i taresamfunnene er god i de fleste områder. På enkelte felt i Rogaland og Sogn og Fjordane ble høsting frarådet, eller anbefalt utsatt, kommende sesong på grunn av redusert tarevegetasjon, noe som sannsynligvis skyldes for kort gjenvekstperiode etter forrige høsterunde. Det ble gjennomført en reorganisering av høstefeltene på kyststrekningen Rogaland–Sogn og Fjordane i 2018, og dette har medført at en del av feltene har kommet i utakt med tidligere høstesyklus og fått kortere hviletid. Reetablering av tare etter prøvehøstingene i Nordland i 2013–2017 har vært god, og utviklingen synes ikke å være hemmet av kråkebollebeiting.

Resultatene fra disse undersøkelsene publiseres i egne rapporter. 

Nøkkeltall:

ÅRLIG FANGST: Ca. 150 000 tonn.
EKSPORTVERDI FOR STORTARE OG GRISETANG: Ca. 1–1,5 milliarder kroner per år.