Tema: Stortare

Stortare danner tareskogene langs norskekysten. Tareskogene skaper et tredimensjonalt miljø som er tilholdssted for en rekke organismer og viktige oppvekst- og næringsområder for mange fiskearter. Bortfall av tarevegetasjon kan derfor ha store økologiske og økonomiske ringvirkninger. Langs deler av kysten i Nord-Norge er tarevegetasjonen nedbeitet av kråkeboller. Stortare høstes gjennom tråling på kyststrekningen Rogaland–Nordland.

Status, råd og fiskeri

Kråkebollebeiting og taretråling er to viktige årsaker til tap av tareskog. Kråkebollene kan beite ned all tare over store flater, og står for det største biomassetapet av tareskog langs norskekysten. Taretråling går mest ut over de store tareplantene, mens småplantene som overlever vokser raskere pga. bedre lysforhold, og vil med tiden reetablere tareskogen. På grunn av kuperte bunnforhold, som er lite tilgjengelig for taretrålen, er det vanligvis store partier med uberørt tareskog i områdene der det høstes stortare. Selv om tarehøstingen er et avgrenset inngrep, vil likevel tareskogens økologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgraden og tarevegetasjonens restitusjonsevne (reetableringsevne).

Tarehøsting reguleres gjennom fylkesvise forskrifter der kystområdene deles inn i felt som er åpne for tråling hvert femte år i en syklisk rotasjon. I Nordland, der tareskogene tidligere har vært preget av kråkebollebeiting, er feltene splittet i én halvdel som høstes hvert femte år, og én halvdel som høstes hvert tiende år. Det foreligger ingen kvantumsbegrensninger på uttaket av stortare i de enkelte feltene.

Havforskningsinstituttet overvåker regelmessig taresamfunnenes tilstand i utvalgte høstefelt og kontrollområder i alle fylker med pågående høsteaktivitet fra Rogaland til Nordland. Overvåkingen er stikkprøvebasert og gjøres vha. undervannsvideo og akustikk (EK60) langs faste linjer (transekter) eller punkter. På utvalgte stasjoner samler vi i tillegg inn prøver av tareplanter for detaljstudier av morfologi, alder, veksthistorikk, epifytter og genetikk.

På bakgrunn av observasjonene vurderer vi tilstanden på høstefeltene og gir årlig råd til forvaltningen om justeringer av høsteplaner. Overvåkingen bidrar også med data til utvikling av en ressursmodell for stortare i kystområdene, der målsettingen er å gi forvaltningen et bedre kvantitativt verktøy for å vurdere omfanget av høstingen og en framtidig regulering av uttaket.

Resultater

Resultatene fra overvåkingen publiseres årlig i Havforskningsinstituttets rapportserie og bidrar også med data til vitenskapelige artikler.

Nøkkeltall:

ÅRLIG FANGST: Ca. 150 000 tonn.
EKSPORTVERDI FOR STORTARE OG GRISETANG: Ca. 1–1,5 milliarder kroner per år.