Publisert: 21.07.2020 Oppdatert: 12.07.2024
Denne saken er en arkivsak som først ble publisert i 2020.
– Vi kan ikke dokumentere vitenskapelig at krabben har følelser som smerte eller frykt, påpeker forsker Gro van der Meeren.
– Likevel har den en atferd som gjør det rimelig å anta at den merker smerte eller ubehag, og den kan helt klart stresses, legger hun til.
Hun mener derfor det bygger på en misforståelse, at det ikke er så farlig at krabben mister noen klør og bein.
Beste måten å ta livet av en krabbe, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover.
Frykt og smerte er følelser som er knyttet til det limbiske systemet i hjernen. Dette systemet har ikke krabben, noe som gjør at det ikke er mulig ut fra faglig dokumentasjon å si at krabbene kan registrere smerte og frykt på et følelsesmessig plan.
Likevel kan de sanse smerte som et fysiologisk fenomen. Dette fører uro som vises i form av flukt- og selvforsvarsreaksjoner. Dersom krabbene føler seg truet vil de enten fryse seg i posisjon eller vise en mer aggressiv adferd.
Med andre ord vil krabbene bli fysiologisk stresset og merke det som ubehagelig dersom de mangler nødvendige kvaliteter for å opprettholde funksjoner eller overlevelse. Skader i seg selv er svært stressende.
– De som overlever store skader vil ha unnvikelsesadferd, slik at de unngår truende omgivelser dersom det er mulig, forklarer van der Meeren.
Dersom krabbene havner i en situasjon hvor de sitter helt fast, har de mulighet til å kaste sine egne bein og klør. Dette kalles autotomi, og er en naturlig forsvarsreaksjon.
– Når krabbene slipper klørne på egenhånd, skjer det i en bruddsone etter at musklene på begge sider trekker seg hardt sammen. Deretter lukkes blodkarene på kroppssiden av en klaff, slik at blødningen minimeres, sier forskeren, og legger til:
– Bein og klør røskes som oftest av innenfor dette naturlige bruddstedet. Det fører at krabben blør i hjel, selv om det kan ta dager.
Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.
– De har en fantastisk evne til å regenerere tapte bein og klør. At de kan det, er nok årsaken til den fatale misforståelsen av at det «gjør ikke noe» om de mister en klo eller to, påpeker Gro van der Meeren.
Gjenoppbygging av klør og bein vil ta mange skallskifter. Det tar minst fire til fem år før klørne utvikles fullt ut. I mellomtiden vil krabben være hemmet i hva den kan spise og hvordan den skal gjemme seg, og miste muligheten til å kjempe om en make.