Publisert: 28.07.2020 Oppdatert: 27.08.2020
Store hav- og kystområder er nå kartlagt. Både Færøyene og EU (Danmark) har avsluttet sine kartlegginger i henholdsvis færøyske farvann og i Nordsjøen og Skagerrak.
Etter mannskapsskifte i Tromsø, kartlegger nå det innleide norske fiskefartøyet «Eros» grønlandsk og internasjonalt farvann. I tillegg opererer forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» fortsatt i islandske og internasjonalt farvann, mens vi i Norge hittil har kartlagt større deler av Norskehavet og norskekysten med fiskefartøyene «Vendla» og «Kings Bay».
Makrellstimer på totalt 14 tonn nær overflaten i trålhal på "Kings Bay" sør for Jan Mayen 23. juli 2020.
Så langt har de to norske båtene kartlagt sørlige, sentrale og delvis nordøstlige Norskehavet. Betydelige makrellfangster har blitt tatt i sentrale og nordlige deler av Norskehavet, inkludert ved Jan Mayen. Makrellen fanget ved Jan Mayen er stor og feit, og sjekkprøver viste fulle mager av større amfipoder. Makrellen er en tøffing som ikke nøler med å vandre inn i kalde vannmasser, selv om den blir regnet for å være en såkalt «varmekjær» art. Makrellen har vid temperaturtoleranse og kan overleve og trives i svært ulike vannmasser i hav- og kystområder med sjøtemperaturer fra om lag 5–25 °C. Belønningen med å beite i kalde farvann i nord er at der finnes de største og mest næringsrike byttedyrene. En annen fordel er lyset og midnattssolen nord i Norskehavet, som bidrar til at visuelle predatorer som makrell og sild kan beite gjennom hele døgnet om sommeren.
2016-årsklassen (4-åringer) av norsk vårgytende sild (NVG-sild) virker lovende, og har nå en brukbar utbredelse i det nordøstlige Norskehavet og nordlige kystområder. NVG-silda beiter nå primært i de øverste 30 meterne av vannsøylen gjennom døgnet basert på data fra akustikk (ekkolodd og sonar) og tråling. Det blir spennende å studere resultatene fra den internasjonale kartleggingen og den akustiske mengdeestimeringen av NVG-silda fra årets makrell-økosystemtokt.
Toktleder Leif Nøttestad.
Om sommeren befinner kolmula seg betydelig dypere enn makrellen og silda uti Norskehavet. Mindre juvenil kolmule dominerer ved sokkelen og kontinentalskråningen i øst, mens større voksen kolmule finnes vestover i de åpne havområdene over svært store områder av Norskehavet. De er svært spredt i henhold til ekkoloddregistreringene fra om lag 80 til 400 m dyp, avhengig av område, vannmasser og tid på døgnet.
Om bord på Kings Bay har vi fram til nå observert mest av spekkhoggere på jakt etter makrellstimer sentralt i Norskehavet, i tillegg til vågehval på jakt etter silda i nordøstlige havområder. Om bord på Vendla har observasjonene så langt vært dominert av finnhvaI i tillegg til vågehval og springere som jakter silda i nordøst, i tillegg til flokker med spekkhoggere.
Trålbas Knut Storøy, fisker Alf Tore Leine og skipper Knut Peter Sævik på Kings Bay under makrelltokt. Foto Leif Nøttestad HI
Vi har hittil fått nordatlantisk laks med varierende størrelse fra mindre postsmolt til mellomstor laks (med og uten lakselus), i de øverste vannlagene fra rett vest av Bergen i sør til øst av Jan Mayen. Laksen blir behørig målt for lengde og vekt om bord og lagt hel i fryseren, men ikke for middagsmat! Etter toktslutt vil det bli utført en rekke biologiske, økologiske og genetiske analyser av hver enkelt villaks.
Om bord på Kings Bay oppdaget vi en dag blåser og tau i overflaten fra fiskebruk som må ha slitt seg og drevet langt til havs sentralt i Norskehavet (3300 m dyp). Da ble det utført operasjon opprydding av tapt fiskeredskap.
Tekniker Herdis Langøy Mørk og masterstudent Tommy Tøsdal med stor makrell klar for analyse. Foto Leif Nøttestad / HI