Overfiske trolig årsak til marin ørken

Midt- og Nord-Norge, 1970: En masseoppblomstring av kråkeboller blir oppdaget av fiskere. På menyen står favoritten; tare. 

I årene som kommer, beites over 2000 kvadratkilometer med tareskog ned. Konsekvensene er store og varer i flere tiår. Tilbake står en marin ørken – et rikt matfat og oppvekstområder for yngel er vekk. Og ingen vet hvorfor. 

Ny kunnskap i gamle tall 

Helt til nå. Forskerne Kjell Magnus Norderhaug og Even Moland ville komme til bunns i mysteriet. De har utgitt en rekke artikler om tareskog og hva fiske kan gjøre med økosystemet. De vet at når ett nivå i økosystemet forsvinner, får det ofte konsekvenser for andre nivåer også. 

– Hvis vi ikke forstår hvordan arter påvirker hverandre, kan vi heller ikke forstå de endringene vi ser, forteller Norderhaug.

Noe lignende har ikke blitt observert, så langt tilbake det finnes kilder om temaet.  

– Tareskogen forsyner kysten med mat, leve- og oppvekstområder for mange arter. Konsekvensene av nedbeiting var store. Det er derfor viktig for forvaltningen å finne ut hvorfor det skjedde, sier Norderhaug. 

Sammen med HI-kollegene Kjell Nedreaas og Mats Huserbråten gikk forskerne helt tilbake til femtitallet.     

Svaret fant de i statistikk fra Fiskeridirektoratet på leveranser fra norske fiskebåter frem til i dag. Ved å kombinere funnene med ny kunnskap om fiskebestanders sårbarhet, har de kommet frem til konklusjonen. 

-    Overfiske førte til at de store rovfiskene som spiste kråkeboller, ble færre. Dermed fikk kråkebollene meske seg i fred på tarestilkene og slik skape en marin ørken, sier Norderhaug. 

Ny type fiskeri 

For å forstå sammenhengene, viser forskerne til hvordan fisket foregikk frem til 1960-tallet. Antall fartøyer steg kraftig, og modernisering av flåten gjorde kystfisket mer effektivt. 

Samtidig gjennomgikk nøkkelarten steinbit et statusskifte. Fra å ha blitt sett på som ufisk, ble den en populær matfisk fra midten av 1960-tallet. Prisene steg, og fisket ble plutselig attraktivt.

Et målrettet linefiske etter steinbit ble drevet i kystnære områder, særlig utenfor sesongen for de mer tradisjonelle fiskeriene. Bestandene som var mål for fisket, var ofte små, lokale og sårbare. Steinbit er særegne arter, med sen kjønnsmodning og indre befruktning. Det at de legger få egg, og hannen vokter eggballen frem til klekking, medfører begrenset spredning av avkommet.    

Konsekvensen ble at steinbit, kysttorsk og hyse ble fisket ut i område etter område. Dermed ble det fritt frem for kråkebollene å beite ned tareskogen. 

– Da de store rovfiskene ble fisket ut, forsvant predasjonstrykket som holdt kråkebollebestandene under kontroll. Denne funksjonen var kritisk for å unngå overbeiting av våre marine skoger, sier Norderhaug.

Helhetlig tilnærming 

Forskerne mener funnene viser at det er viktig at en mer helhetlig tilnærming til økosystemer brukes i fiskeriforvaltning.

– Før nedbeitingen hadde et knippe fiskearter overlappende funksjon i økosystemet. Alt gikk fint så lenge disse stod for tilstrekkelig predasjon på kråkeboller. Da flere viktige arter ble svekket samtidig, som følge av fiske, gikk det galt, sier Even Moland.   

Kartlegging og overvåking er sentrale stikkord ifølge Moland, som var en av initiativtagerne til arbeidet. 

– For å lykkes, må vi ha god kunnskap om essensielle funksjoner og koblinger i næringskjeden, samt sørge for at forvaltningstiltakene evner å bevare disse, sier han. 

 Han mener dette arbeidet understreker hvorfor det er viktig å ta hensyn til lokale prosesser, og bevare bred alders- og størrelsessammensetning i fiskebestander.

– For å sikre variasjon i økologisk funksjon trengs det små og store fisk, med små og store munner. Små steinbit vil spise små kråkeboller, men bare de største fiskene kan spise store kråkeboller.   

Les også: 

• Føreslår ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for Stad

Tilnærmingen i denne studien viser også hvor viktig det er å ha systematiske undersøkelser tidsserier og statistikk i dette tilfellet hentet fra databasene til Fiskeridirektoratet, mener forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen.

– Det gjør slike gode studier mulig. Det man på engelsk kaller «data mining» - å gå på jakt i gamle data, og sette det sammen med ny kunnskap, kan gi flotte og interessante resultater som dette, sier Kroon Boxaspen.

Referanse 

Norderhaug, K.M., Nedreaas, K., Huserbråten, M., Moland, E. 2020. Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic. Ambio, doi:10.1007/s13280-020-01362-4 

Lenke: https://rdcu.be/b5SEx