Slik klekker vi «rett i koppen» til fiskeyngel

I havet lever en rekke fiskeyngel av dyreplankton, men de er vanskelig å dyrke frem. Derfor får fiskelarver i oppdrett heller levende fôr som rotatorier og artemia.

Ser ut som oransje vann

Begge de små artene dyrkes frem i egne tanker, før de blir gitt som fôr.

– Hovedforskjellen på de to er størrelsen. Rotatoriene er mindre og brukes til de minste fiskelarvene, som torsk og hyse. Men både kveite- og rødspettelarver er såpass store at de kan spise artemia med én gang, forklarer forsker Torstein Harboe.

I Austevoll har forskere arbeidet med oppdrett av kveite i flere tiår – og artemiaen har blitt brukt like lenge som de har oppdrettet marine fiskearter. Ved første øyekast ser det ut som oransje vann, men det kan være opptil en million ferdigklekkede artemia på en liter.

Lettere å fordøye

Hovedgrunnen til at forskerne er avhengige av rotatorier og artemia er fordi fordøyelsessystemet til larvene ikke er ferdig utviklet. Det er rett og slett lettere å fordøye det levende foret. Etter hvert vil larvene begynne å spise vanlig tørrfôr.

Artemiaen som HI bruker kommer fra Great Salt Lake i Utah, USA. Artemia produserer egg som samles inn og selges videre. Disse kalles hvileegg og kan ligge i mange år før de klekkes.

Samler skallet med magneter

Men hvordan går disse kapslede eggene fra å være et egg til å bli et fullverdig fôr til larver på bare noen dager?

– Vi begynner med å tilsette saltvann til hvileeggene, forklarer forsker Anders Mangor-Jensen.

Etter at de har blitt klekket kvitter artemiaen seg med skallet. Da overføres de til et eget kar som er utstyrt med magneter. De trekker til seg skall og andre uhumskheter, og gjør at artemiaen er helt fri for avfallsstoffer.

– Når artemiaen er helt rene og fine blir de pumpet videre til en ny tank. Her blir de fôret med en emulsjon, fortsetter Mangor-Jensen.

Artemiaen har nemlig lavere næringsinnhold enn for eksempel hoppelarver. To dager etter klekking er artemiaen klar til bruk.

– Det siste steget er at vi tar ut 0,1 milliliter i en pipette, har dem under et mikroskop og teller hvor mange det er. Da vet vi hvor mange artemia det er per liter, sier Mangor-Jensen.

Finnes ingen alternativ

Selv om en rekke selskaper arbeider med alternativer til artemia, og det gjøres forsøk på å produsere dyreplankton, er ikke det bærekraftig i lengden.

– Vi er helt avhengige av artemia for marin fiskeproduksjon. Vi har ikke noe alternativ, sier Harboe og legger til:

– Vi kan selvsagt produsere våre egne dyreplankton, men det ville kun vært sesongbasert på våren og sommeren.