Tema: Fôr og ernæring

Kan få mangelsykdommer

I naturen spiser fisk alt fra små byttedyr i elven eller havet til større dyr som fisk og krepsdyr. Men oppdrettsfisk, som lever livene sine i merder, spiser tørrfôr formet som pellets. Hver pellet er en matpakke med næringsstoffer som fisken trenger: fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler.

Får fisken for lite av viktige næringsstoffer, kan den få sykdommer. Hvis den for eksempel får for lite av aminosyren histidin, kan den få øyelidelsen grå stær. Og hvis fisken får for lite vitaminer eller mineraler, kan den få fettlever og beindeformiteter. Et optimalt fôr vil også gjøre oppdrettsfisken bedre i stand til å tåle stress.

Nye fôringredienser

Fiskefôr er tradisjonelt blitt laget av fiskeolje og fiskemel, men de siste årene er en stor del av de marine ingrediensene byttet ut med plantebaserte ingredienser, som rapsolje. Dette har blant annet gjort at oppdrettslaks har mindre av de marine omega-3-fettsyrene enn før, men forskning viser at fisken fremdeles er en god kilde til disse fettsyrene.

For at det skal kunne bli ytterligere mer fiskeoppdrett i fremtiden, er det likevel behov for å finne nye, gode fôrråvarer. Ett alternativ kan være å bytte ut fiskemelet med insektmel. Da forskere byttet ut det tradisjonelle fiskemelet med insektmel, så de at fisken vokste like bra, og den smakte like godt. Et smakspanel kunne ikke kjenne forskjell på fisk som hadde fått et fôr med insektmel og fisk som hadde fått fiskemel.

Trygt fôr

Med en økende verdensbefolkning øker også behovet for mer mat, og mer matproduksjon fra havet kan være en del av løsningen. Nye fôringredienser høstet fra lavere trofiske nivå kan gi en mer bærekraftig produksjon av marine næringsstoffer, og en mer sirkulær bioøkonomi kan gi bedre utnyttelse av ressursene. Man må imidlertid passe på at det ikke kommer uønskede stoffer inn i fôr- og matkjeden som kan utgjøre en risiko. 

Utvikling av analytiske metoder og toksikologiske studier på effekter av uønskede stoffer vil være sentralt for å kunne gjennomføre risikovurdering og utvikle regelverk for å sikre trygg mat. For å kunne svare på om fôret er trygt for fisken, konsumenten og miljøet, må man studere hvordan uønskede stoffer oppfører seg i fisken, hvor mye den tåler av det uønskede stoffet, hvor mye som skilles ut og havner i miljøet, og hvor mye som overføres til den spiselige delen av fisken som konsumenten spiser. Ved Havforskningsinstituttet (HI) har vi gjennom mange år forsket på slike uønskede stoffer i sjømat og laget analysemetoder for å kunne måle dem.

Slik overvåkes fiskefôret

Når risikofaktorene og deres virkemåte er kjent, er det viktig å ha en oversikt over hvor mye av de uønskede stoffene som faktisk er til stede i fôret. På oppdrag for Mattilsynet overvåker HI norsk fiskefôr årlig. Mattilsynet tar prøver fra fôrprodusenter fra fabrikker på ulike steder i landet, og på ulike tidspunkt av året. Fôret og fôringrediensene, både marine og vegetabilske, analyseres ved HI for både uønskede stoffer og næringsstoffer. Målet er å få et representativt utvalg av fiskefôr og fôringredienser som blir brukt i norsk fiskefôrproduksjon, og kartlegge potensielle farer knyttet til fiskefôr som kan være en risiko for folkehelse, fiskehelse, fiskens velferd eller som kan føre til skader på miljøet.

Norge følger fôrlovgivningen i EU, og denne blir jevnlig endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Resultatene av overvåkningen kan finnes i den årlige rapporten vår om overvåking av fiskefôr på hi.no.