Publisert: 10.07.2020
I 2017 oppdaget forskerne i bunnkartleggingsprosjektet Mareano noe interessant på Spitsbergenbanken: Ute i Barentshavet mellom Bjørnøya og Svalbard fant de noen unike samfunn med brunpølser.
– Vi har brunpølser mange andre steder langs kysten, men ute i åpent hav har vi aldri før sett dem dominere et bunnsamfunn, sier havforsker Børge Holte.
Sjøpølser, som brunpølser, er en attraktiv matvare på verdensbasis, men det er ulovlig å fiske dem i Norge. Sjøpølsene er likevel sårbare for vanlig fiskeri og industriell aktivitet, som lett kan forårsake store og uopprettelige skader.
– Sjøpølser lever på bunnen og er veldig sårbare for bunnredskap. Det skal ikke mange tråltrekk før denne bestanden og samfunnet rundt sjøpølsene er desimert, sier Holte.
I forbindelse med en gjennomgang av eksisterende fiskeforbudssoner rundt Svalbard som HI har gjort for Nærings- og fiskeridepartementet, foreslår havforskerne å opprette nye verneområder for brunpølse på Spitsbergenbanken.
På denne havbanken, som ligger på 30-40 meters dyp, er det grove sedimenter og sterke strømmer. Dette gjør at det ikke er mange bunndyr som klarer å leve på Spitsbergenbanken. Men brunpølsen har en fordel: sugekopper.
– Så de suger seg fast. Og så kommer det andre organismer og fester seg rundt dem i ly av de kraftige strømmene, sier Holte.
På den måten oppstår små «øyer» på noen kvadratmeter på havbunnen.
– Det etablerer seg et lite samfunn med små dyr som finner le for strøm og rovdyr, sier havforskeren.
Dette samfunnet, eller biotopen, inkluderer fastsittende hydroider, en type nesledyr og mosdyr, i tillegg til en flere frittlevende arter som små krepsdyr og snegler.