Småfisk kan bli vitaminpille for utviklingsland

Mai 2017: «Dr. Fridtjof Nansen» starter på sitt første tokt utenfor kysten av Vest-Afrika. I løpet av toktet havner en rekke fiskearter om bord. Noen av disse fiskene skal senere gi forskerne viktige og unike data. 

I løpet av 2017, 2018 og 2019 blir det samlet inn enda flere prøver av ulike fiskearter fra blant annet Angola, Sri Lanka og Bangladesh. Prøvene blir sendt hjem og analysert på laboratoriene til Havforskningsinstituttet.

− Mange av disse småfiskene er rett og slett en liten vitaminpille fra havet, spesielt de artene som spises hele, sier forsker Marian Kjellevold. 

− Gjennom analysene våre har vi dokumentert at de fleste av artene er rik på viktige næringsstoffer, som omega-3-fettsyrer, vitamin D, jod, jern, sink, vitamin A. 

Fiskeartene som er analysert er arter som forskerne vet at er overkommelig å få tak i for befolkningen, også for de fattigste. 

Fisk som spises hele er vitamin- og mineralbomber

I Norge foretrekker de fleste å spise fiskefilet, men i mange land i Afrika og Asia er det kultur for å spise fisken hel, det vil si med både bein, hode, innmat og skinn. 

 – Disse artene hadde et høyt innhold av vitamin A og vitamin B12, som er typisk for sjømat. I tillegg inneholdt de mye av mineraler som kalsium, sink og jern. Disse mineralene er ikke unike for sjømat, men når fisken spises hel kan én porsjon dekke en stor del av dagsbehovet for disse næringsstoffene for befolkningen, sier Kjellevold. 

Et eksempel på en slik art er små sardiner som «fringescale sardinella», som er vanlig å spise i Bangladesh. I analysene fant forskerne at den dekket 100 prosent av anbefalt inntak for de marine omega-3-fettsyrene, vitamin B12, og selen. I tillegg dekket den 70 prosent av vitamin D og 50 prosent av sink og kalsium. 

Så lite som 30 gram fisk kan utgjøre mye

Forskerne fant at de fleste artene hadde et høyt innhold av viktige næringsstoffer som befolkningen i landene ofte har mangel på, men at det er variasjon mellom artene. 

– Analysene fra Sri Lanka viser for eksempel at det er stor forskjell på næringsinnholdet i liten fisk som spises hel og næringsinnholdet i stor fisk hvor bare fileten vanligvis spises, sier Amalie Moxness Reksten. 

Hun er stipendiat ved Havforskningsinstituttet, men tok masteroppgaven sin på data fra dette området.

– Vi så at de små fiskeartene som spises hele kan bidra til å dekke behovet for mikronæringsstoffer som kalsium, sink, jern og vitamin A i mye større grad enn de større fiskeartene hvor bare fileten spises. Så lite som 30 gram fisk om dagen, som er en typisk porsjonsstørrelse i Sri Lanka, kan utgjøre et betydelig bidrag til å dekke næringsbehovet. 

– Det er derfor viktig å spise variert, men det er spesielt viktig at denne fisken blir brukt som mat, og ikke som fiskefôr, sier Reksten. 

I tillegg til å inneholde gode næringsstoffer kan fisken også bidra til at kroppen tar opp mer jern og sink fra et plantebasert kosthold, som er vanlig i mange utviklingsland. 

Fisk må på agendaen

FNs bærekraftsmål nummer to er å utrydde sult. Kjellevold er tydelig på at fisk ikke må glemmes når det legges strategier for å nå dette målet. 

– Mat fra havet er generelt lite synlig i FNs bærekraftsmål om å bekjempe sult. Det snakkes ofte kun om landbasert mat, mens denne fisken er som en gavepakke fra havet, full av næringsstoffer, sier Kjellevold. 

Hun forteller at en del av småfisken selges ofte billig i små kvanta på markeder, og regnes flere steder som fattigmannskost. 

– Nettopp derfor kan det være overkommelig for mange å få tak i denne maten, sier Kjellevold.

Lite tall og få laboratorium

I land i Afrika og Asia er det lite dokumentasjon på innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat, og mat generelt. Det er også få laboratorier som har mulighet til å gjøre slike analyser. 

– Nå har vi fått unike tall på hva disse ulike artene inneholder. Landene selv har lite tall på dette, og selv i FAO sin matvaredatabase finnes det lite dokumentasjon, sier Kjellevold. 

Hun forteller at de vil jobbe videre med å analysere fisken fra den er rå og fram til ferdig rett, i tillegg til å analysere fisk fra andre Nansen-tokt.

– Det er sjeldent denne fisken spises fersk. Den blir gjerne soltørket, saltet eller røykt slik at den skal holde seg bedre. Nå har vi tall på den rå fisken – det er første trinn, sier Kjellevold. 

Analysene er gjort som en del av Nansen-programmet, som er et bistandssamarbeid mellom Norad, FAO og HI. Nå jobber forskerne også med å se på innholdet av fremmedstoffer i de samme artene.