Gå til hovedinnhold

Turistene reiste hjem: Koronakloakk gir forskerne en unik mulighet


Vågen i Bergen uten turister

I Vågen i koronastille Bergen er det nesten bare pendlerbåter. Turistene og cruiseskipene har dratt fra Bergen, og det har skapt en unik forskningsmulighet.

Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Kloakken i koronastengte Bergen gir HI-forskere en gyllen mulighet til å finne ut mer om antibiotikaresistente bakterier.

Da Norge stengte ned på grunn av koronaepidemien i mars, reiste også turistene hjem og cruiseskipene forsvant. Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) så en unik mulighet i den spesielle situasjonen. De ville undersøke kloakken i Bergen.

– Vi har en situasjon hvor vi så å si ikke har noen form for turisme eller internasjonale reiser til byen. Dagens kloakk gir trolig et ganske godt bilde på forekomsten av antibiotikaresistente bakterier blant bergensere, sier forsker Cecilie Smith Svanevik.

Prøver fra fem anlegg

HI har flere prosjekter som undersøker antibiotikaresistens i havet. Sammen med Bergen kommune begynte HI-forskerne å samle inn prøver fra fem kloakkrenseanlegg i Bergen rett før påske.

Kvernevik renseanlegg er ett av fem anlegg som HI-forskerne har fått kloakkprøver fra. (Foto: Gunn Eklund Breisnes, Bergen kommune)

– Vi har lenge ønsket å undersøke kloakk fordi resistente bakterier som stammer fra mennesker skilles ut i avføring og videre ut i havet via kloakken, sier Svanevik.

Antibiotika resistente bakterier i havet utgjør et sammensatt bilde. Havet har sine egne naturlige bakterier som kan utvikle resistens på grunn av påvirkning fra antibiotika, og kanskje også tungmetaller. I tillegg får havet bakterier fra land, ikke minst fra kloakk som slippes ut langs kysten.

Turisme sprer resistens

Det er mange faktorer som påvirker resistenssituasjonen i Norge. Reising til høyrisikoland for resistens, som land i Asia og Sør-Europa, er én av dem.

– Vi regner også med at turisme fra disse områdene kan være en viktig bidragsyter til spredning av resistens. Derfor er dette et godt tidspunkt å starte undersøkelser på, og så må vi ta prøver når reisingen gjenopptar, sier Svanevik.

– På den måten kan vi se hvordan utviklingen blir når samfunnet åpnes opp igjen, legger hun til.

Unik bergensbæsj

Mesteparten av kloakkprøvene blir fryst ned, sånn at de kan analyseres for ulike bakterier og resistensgener i fremtiden.

Cecilie Svanevik på laben med de første kloakkprøvene HI mottok før påske. (Foto: Cecilie Svanevik / Havforskningsinstituttet)

– Foreløpig er dette et initiativ som har kommet i gang mellom oss og Bergen kommune. Det viktigste for oss i første omgang var å få startet prøvetaking slik at vi ikke gikk glipp av unike prøver, sier Svanevik.

Kloakkprøver gir nemlig et nåtidsbilde. De sier noe om situasjonen akkurat på det tidspunktet de ble tatt.

– Og nå er situasjonen ganske annerledes enn den vanligvis er, sier forskeren.

En global helseutfordring

Antibiotikaresistente bakterier er en av de største helserelaterte utfordringene på verdensbasis. En økning i forekomsten av bakterier som klarer å stå imot antibiotika, kan føre til behandlingssvikt for infeksjoner som tidligere lot seg behandle.

– Ved å få en bedre forståelse for hvordan resistente bakterier spres i miljøet, vil vi kanskje klare å finne tiltak som kan stoppe utviklingen, sier Svanevik.