Viruset formerer seg i tarmen til varmblodige dyr, og er svært smittsomt. Dersom man blir eksponert, er det høy sannsynlighet for å bli syk, da det er bare noen få viruspartikler som skal til for å gi infeksjon. Matvarer som spises rå eller bare er lett varmebehandlet, er oftest involvert i utbrudd. Viruset kan ikke formere seg i matvarer, men det kan være til stede over lengre tid. God hånd- og kjøkkenhygiene er viktig for å unngå smitte.  

Mennesker med norovirus-infeksjon vil skille ut store mengder virus via avføring. Disse virusene når havmiljøet i kystområder gjennom kloakkutslipp. All mat som hentes langs kysten kan derfor bli kontaminert med norovirus dersom det er utslipp i nærheten av høsteområdet.

Dette er en spesiell utfordring for filtrerende organismer, som skjell, som samler opp partikler fra vannet. I tillegg er det noen skjell, som østers, som ofte spises rå. Tarmbakterier (E. coli) brukes som indikator for fekal forurensning, inkludert norovirus, men denne indikatoren er ikke god nok til å predikere mengden av norovirus.

Havforskningsinstituttet jobber med å bedre metodikken for å analysere for norovirus i skjell, da dagens metoder ikke er gode nok til å sikre mattrygghet. Et mål for fremtidig analyse av norovirus er en metode som er mer sensitiv og som samtidig kan skille mellom infektive og ikke-infektive viruspartikler. I Norge brukes kun oppbevaring i virusfritt sjøvann i tilstrekkelig tid som tiltak å unngå utbrudd, og det er viktig å erkjenne at analyser av virus så langt ikke er tilstrekkelig til å garantere mattrygghet.

Nøkkeldata:

• Virus i Caliciviridae-familien
• Det finnes tre ulike grupper, ikke alle gir sykdom hos mennesker
• Ofte utbrudd på vinterstid
• Norovirus er ekstremt smittsomt og en spesiell utfording i barnehager, skoler, sykehjem og sykehus

Salmonella-bakterien kan gi sykdom og smitte mellom mennesker, mellom dyr og mennesker, og via forurensende næringsmidler. Den smitter ofte i forbindelse med dårlige sanitærforhold og håndhygiene.

I Norge registreres det rundt tusen tilfeller av salmonella-infeksjoner per år. Rundt 70 prosent av disse skjer i forbindelse med utenlandsreiser. Når smitte skjer i Norge, skyldes det vanligvis importert mat eller kontakt med småfugl, pinnsvin eller forurenset vann.

På oppdrag fra Mattilsynet undersøker Havforskningsinstituttet jevnlige prøver av importert sjømat, norskproduserte skjell og fiskefôr. Salmonellabakteriene vokser ikke i tarmen hos fisk, men fiskefôr og råstoff til fiskefôr sjekkes likevel for å unngå at de som håndterer dette, smittes. Skjell sjekkes fordi de filtrerer store mengder bakterier fra vannet de vokser i. Om dette vannet er forurenset, risikerer man at skjellene også akkumulerer salmonellabakterier.

For å kunne dokumentere den hygieniske situasjonen for andre norske sjømatorganismer, har Havforskningsinstituttet også undersøkt prøver av oppdrettsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell. Så langt er det ikke påvist salmonellabakterier i disse prøvene.

Nøkkeldata:

• Gram negativ stavbakterie
• To arter, flere tusen varianter
• Fakultativt anaerob (med/uten oksygen)
• Vokser ved 5–48 °C  
• Kan tåle frysing, avhengig av hvor den er
• Dør ved tilstrekkelig varmebehandling
• Vokser ved pH 4,5–9

Forekomsten av disse artene er sterkt avhengig av temperatur, og de forekommer i høyest konsentrasjon når temperaturen i vannet overstiger 18 grader. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av Vibrio og fekal forurensning, og tradisjonelle tester for fekal forurensning gir ikke informasjon om potensielt sykdomsfremkallende Vibrio-bakterier.

Ulike Vibrio-arter har blitt påvist i sjøvann, skalldyr, fisk og sedimenter i Norge, spesielt i sommermånedene. Få tilfeller har de genene som skal til for å gi sykdom (virulensgener). Vibrio-bakteriene har lav toleranse for varmebehandling, frysing, tørking og andre konserveringsmetoder, men mat som spises rå eller etter lett varmebehandling, kan inneholde Vibrio-bakterier.

Vibrio-infeksjoner har ikke vært meldepliktig før 2019, da det ble det meldt inn til sammen 52 tilfeller. Høyest forekomst er vanligvis knyttet til høye vanntemperaturer, og smitte er særlig knyttet til bading. Så langt i 2021 (per 17. september) er det registrert 39 tilfeller av infeksjoner med Vibrio-bakterier. 

Fordi disse bakteriene forekommer naturlig i havmiljøet og kan ta til seg resistensegenskaper, kan brukes til å overvåke spredning og utvikling av antibiotikaresistens. Selv om vi har et relativt lavt forbruk av antibiotika i Norge, kan både antibiotika og resistente bakterier nå havmiljøet via kloakk og avrenning fra land. Overvåkning av resistens blant Vibrio kan derfor fungere som en viktig brikke i overvåkning av antibiotikaresistens i havet.

Havforskningsinstituttet undersøker jevnlig forekomst av Vibrio i sjømat, og har økt fokus på Vibrio-bakterier med resistens mot antibiotika.

Se vedlagte artikkel: Vibrios from the Norwegian marine environment: Characterization of associated antibiotic resistance and virulence genes - Håkonsholm et al 2020.pdf 

Nøkkeldata: 

• Gram-negativ stavbakterie
• 140 kjente arter
• Fakultativt anaerob (med/uten oksygen)
• Vokser ved 10–44 °C (avhengig av art)
• Dør ved frysing
• Dør ved tilstrekkelig varmebehandling
• Vokser ved pH 4–10
• Vokser ved 1 %, opptil 8 % NaCl for noen arter
• 30 tilfeller av vibriose i 2019
• 12 arter regnes som humanpatogene: V. cholerae, V. parahaemolyticus, V. vulnificus, V. fluvialis, V. alginolyticus, V. damsela, V. furnissii, V. hollisae, V. mimicus, V. cincinnatiensis, V. metschnikovii, V. carchariae.

Bakterien er zoonotisk, det betyr at den kan smitte mellom menneske og dyr og gi sjukdommen listeriose. Dette kan vere ein alvorleg sjukdom for særleg utsette grupper av befolkninga: barn, svekka eldre, gravide og personar med nedsett immunforsvar.

I perioden 1977 til 2018 har vi i Noreg hatt til saman 737 kjente tilfelle av listeriose hos menneske, så langt i 2021 (per 17. september) var det det meldt inn 11 tilfelle. Ingen tilfelle hittil er knytt til konsum av kommersielt produsert fersk sjømat i Noreg. Kommersielt omsett rakfisk var derimot årsak til listeriose i 2013, 2018 og 2019, og produkta blei trekte tilbake frå marknaden.

Produkt der det er risiko for vekst av Listeria-bakteriar må oppbevarast tilstrekkeleg kjølt, og ikkje lengre enn anbefalt haldbarheitstid. God kjøkkenhygiene kan hindre at bakteriane etablerer seg på overflater som mat seinare kan komme i kontakt med. Sidan listeriose i all hovudsak rammer utsette grupper i befolkninga, er det viktig at personar i desse gruppene følger råd som myndigheitene har gitt (sjå Mattilsynet og Folkehelseinstituttet).

Havforskingsinstituttet har nasjonal referansefunksjon og utfører analyser av L. monocytogenes i norskprodusert og importerte sjømatprodukter, både frå villfangst og oppdrett. 

Nøkkeldata:

• Gram positiv stavbakterie
• Fakultativt anaerob (med/utan oksygen)
• Veks ved –1,5–45 °C
• Tåler godt frysing
• Døyr ved tilstrekkeleg varmebehandling
• Veks ved pH 4,2–9,6 – overlever ved høgare og lågare pH
• Veks ved 1 %–13 % NaCl, overlever høgare 
• 15–50 tilfelle av listeriose per år i Noreg

Bakgrunn

Forsking og overvaking har derfor hatt human- og veterinærmedisin som hovudfokus. For å komme i mål med nedkjemping av antibiotikaresistens, har det vore peika ut kunnskapshol knytt til miljø, inkludert det marine miljø, og miljøa sine rollar i utvikling og spreiing av resistens.

Bakteriar finst naturleg i alle miljø, og mange av eigenskapane som gjer dei motstandsdyktige mot antibiotika, førekjem òg naturleg. Menneskeleg påverknad vil likevel kunne auke førekomsten og fremme bakteriar med nye resistenseigenskapar. Mykje av dei antibakterielle stoffa som vert brukte av menneske eller til husdyr, vert skilde ut i aktiv form gjennom urin eller avføring.

Alt som fins på land, finn til slutt vegen til havet. Dette gjeld òg for antibiotika med stor økoskygge og antibiotikaresistente bakteriar som vert tilført havet via kloakkutslepp, tilsig frå land, eller frå avføring frå ville dyr og fuglar.

Skjel er ofte det første leddet som kan fange opp resistente bakteriar i havet. Skjela filtrerer vatnet for partiklar og vil kunne få i seg enkeltbakteriar eller større partiklar med bakteriar på. Skjel fungerer difor som ein biologisk samlestasjon og vil uttrykke den samla bakteriebelastinga på eit bestemt område, uavhengig av kva som er den opphavlege bakteriekjelda, og vil vere ein god indikator for antibiotikaresistens i marint miljø. Vidare er skjela lågt i næringskjeda, og bakteriane vil kunne overførast til andre marine artar som føder på desse skjela, eller direkte eksponering til menneske gjennom konsum av rå eller mildt varmebehandla skjel.

I tillegg har antibiotika og fleire andre kjemiske stoff som ender opp i havet, vist å ha fremma resistente eigenskaper og kunne påverke dei mange bakteriane som fins i havet. Naturleg førekommande bakteriar i havet vil då bli nøydde til å utvikle resistens mot desse stoffa og kan dermed bidra til auka førekomst av resistente eigenskapar blant bakteriar.

Havforskningsinstiuttet arbeider målretta med problematikk knytt til antibiotikaresistens ved å

• kartlegge førekomst av tilførte resistente bakteriar til havet og i sjømat i Noreg
• kartlegge førekomst av tilførte resistente bakteriar i importert sjømat
• kartlegge førekomst av resistente marine bakteriar i havet og i sjømat
• utforske ulike forureiningsfaktorar som påverkar utvikling av resistente bakteriar i havet
• bidra til auka merksemd rundt antibiotikaresistens hos folk flest

Økoskygge er eit utrykk på kor stor (breispektra) eller lita (smalspektra) gruppe bakteriar eit antibiotikum kan verke mot. Antibiotika som er breispektra, verkar mot ei rekke bakteriegrupper og har større økoskygge, då desse legemidla har større innverknad på miljøbakteriar enn stoff som er smalspektra. Antibiotika som har lang levetid, vil òg ha større økoskygge.