«Har jeg to-tre minutter til rådighet, blir det fort noen bilder»

Denne saken ble første gang publisert i mars 2020. Fra vårt rikholdige arkiv, til glede for nye lesere. 

Polhavet, august 2018: Det er to-tre grader i luften og solen skinner på dekket til «Kronprins Haakon». Matros Andreas Wolden styrer vinsjen for å hente vannprøver til forskerne idet de får beskjed fra broen at det er noe ute på isen.

En isbjørnbinne og ungen hennes er på vei mot skipet. De stopper ikke før de er ved skutesiden.

Wolden og alle forskerne stopper med det de holder på med. Det vi si, Wolden finner frem kameraet han har i nærheten og begynner å knipse.

Situasjonen ute i isødet er en viktig grunn til at Wolden søkte seg til jobben ett år tidligere.

Kommer seg til fjerne steder

Wolden er utdannet matros og selvlært fotograf. Tidligere jobbet han på et ankerhåndteringsfartøy med å flytte oljeplattformer, men da han så at Havforskningsinstituttet søkte etter mannskap, var han ikke i tvil.

Han måtte søke.

– Jeg så hvilke muligheter jobben kunne by på. Vi kommer til plasser få kommer til ellers, som Nordpolen og Antarktis. Dette er plasser jeg aldri ville sett hvis jeg ikke hadde hatt denne jobben, sier Wolden.

Matrosen begynte på forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie», hvor han trivdes veldig godt, men det tok ikke lang tid før han endte opp på drømmeskipet: nye «Kronprins Haakon».

Altmuligmann på dekk

Om bord i «Krompen», som mannskapet kaller den nye isbryteren, er det likevel matros Wolden er først og fremst. Det betyr at han opererer alt av dekksutstyret som forskerne til enhver tid måtte trenge.

– Skal de ha en vannprøve, må vi sørge for at den vannprøven kommer opp, sier Wolden.

Matrosjobben varierer ut fra hva forskerne trenger.

– Våre dager baserer seg på hva de skal gjøre. Det kan være alt fra tråling og vannprøvetaking til å sette folk på isen, enten med båt eller at vi parkerer moderfartøyet i isen og senker landgangen.

Lærer mye av forskerne

En bonus med jobben er at Wolden blir klokere.

– Det er kjekt å være på labene og se hva de gjør. Forskerne er glade i å vise hva de driver med, så vi lærer mye.

Matrosen opplever også at jobben er hakket mer givende enn offshore-jobben han hadde før.

– Jeg føler at jeg bidrar mer til forskning, klima og miljø nå enn da jeg jobbet for oljenæringen. Det er en mer givende jobb jeg har nå. Og en viktig jobb, sier han.

Fantastisk lys om natta

Mannskapet på «Kronprins Haakon» går 8-4-4-8-vakter. Åtte timer på, fire timer fri, fire timer på, åtte timer fri. De rullerer på vaktene mellom hver tur. Den ene turen jobber de dag, den andre natt.

– Jeg foretrekker faktisk å jobbe natt. Da er lyset helt fantastisk. Og sommeren i nord med midnattssol er ganske spesiell, sier Wolden.

Noen ganger kan likevel matros-Wolden komme i veien for fotograf-Wolden.

– Som fotograf er ett av problemene at jeg ser situasjoner overalt. Mange ganger har jeg tenkt at nå skulle jeg hatt kameraet, men jeg kan ikke avslutte en operasjon jeg er midt i, sier han.

Kameraet er alltid i nærheten

For når han er på dekk, må fotograferingen komme i andre rekke.

– Jeg har en jobb som må utføres først. Men kommer det en isbjørn gående, stopper som regel arbeidet opp. Da har også forskerne fullt fokus på bjørnen, så jeg får tid til å ta bilder.

Kameraet, et Nikon-fullformatskamera, er aldri langt unna.

– Jeg benytter mulighetene som dukker opp. Har jeg to-tre minutter til rådighet, blir det fort noen bilder av det, sier han.

Høydepunktet på bunnen av kloden

På spørsmål om hva som har vært høydepunktet fra toktene med «Krompen», kommer svaret kjapt:

– Antarktis! Det var noe helt spesielt med de enorme isfjellene og dyrelivet. Du kunne se et isfjell med flere hundre pingviner på, sier Wolden om toktet som foregikk de første månedene av 2019.

– Ellers er isbjørnmøter like spennende hver gang. Jeg blir aldri lei av å se isbjørn.

Kun 100 bilder er ok pluss

Etter hvert tokt kommer Wolden stort sett hjem med 2000-3000 nye bilder, men de færreste av dem ser dagens lys.

– Av de bildene er det kanskje 100 som jeg tenker er ok pluss. Jeg er litt selvkritisk til hva jeg selv definerer som et veldig bra bilde, sier Wolden.

Mange av bildene fra turene til Arktis og Antarktis deler Wolden på Instagram-kontoen sin, til glede for de drøye 3000 følgerne hans. I tillegg har han vunnet flere fotokonkurranser. Både i 2019 og i 2020 vant han den store, årlige fotokonkurransen til Sjøfartsdirektoratet.

Når han er hjemme i Lofoten mellom toktene, blir det også mye tid til fotografering, ikke minst fra surfeeldoradoet Unstad.

– Det blir en del surfebilder når jeg er hjemme, sier Wolden, som har solgt bilder til flere magasiner de siste årene.

Kanskje har du sett noen av dem mens du har flydd med Widerøe eller seilt med Hurtigruten?

Denne saken ble først publisert i mars 2020.