Mars

Noen må kombinere videomøter med hjemmeskole. Andre må rydde loftet for å få plass til instrumenter. Koronaen har skapt en ny hverdag for mange av våre forskere.

Kvoterådgivinga går i all hovudsak som planlagt. 

Vi fortsetter å ta forskerne hjem til deg! Denne gangen er det Arne Duinker som bjudar på direkte fra sitt noe spesielle hjemme-utekontor.

På grunn av koronakrisa ligg fleire av skipa til HI til kai i Bergen. Det gir HI høve til å framskynda viktig vedlikehald – og gir samtidig bedrifter moglegheiter for oppdrag gjennom krisa. 

I ei ny storsatsing skal havforskarar finne ut korleis vi kan få meir mat frå fjord til fat – med tryggleik for både helse og miljø.

Matros Andreas Wolden tar 2000-3000 bilder når han er på tokt i arktiske strøk. Fotoentusiasten blir aldri lei av møtene med isbjørn.

Fiskerne i referanseflåten hjelper havforskerne med å samle viktige data, også i koronatider.

Prøvemottaket til Havforskningsinstituttet er åpent året rundt – også i pandemitider.

Forskere ville undersøke om ultrafiolette stråler kunne fungere mot lakselus. Det gikk ikke helt som de håpet, viser en ny studie.

Alle med et snev (eller mer) av pedagogisk talent bør kjenne sin besøkelsestid i disse dager. Med hjelp av Havforskningsinstituttets hjemmesider kan alle briljere litt som havekspert.

Instituttet er klare for å levere smittevernutstyr til helsevesenet når det trengs.

Synes poden naturfag er vanskelig? Har du lyst å gjøre natur- og samfunnsfag levende med dagsferske problemstillinger? Hos oss kan du finne oppdatert, fagrelatert stoff, video og bilder. Du kan attpåtil spørre en biolog om det du lurer på om havet!

Havforskningsinstituttet mener det er biologisk forsvarlig å åpne for tarehøsting i Vikna.

Forskningsfartøyet som til vanlig er på tokt i Afrika og Asia, er nå på vei hjem til Bergen på grunn av korona-krisen. Det blir store endringer i toktprogrammene også for de andre skipene våre.

Når torsken får mindre av livretten sin, går den etter sine egne.

Med klimaendringene endrer også skreien gytemønster.

– Vi har flere samfunnskritiske funksjoner som vi må dekke så godt som mulig, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

For at gyting skal være vellykket for en bestand, trengs det både mange og erfarne individer som kan dra i gang den karakteristiske lekatferden til torsken.

Arna sørger for at sebrafiskene får både mat og stell når store deler av HI har hjemmekontor.

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser – og her kan du følge med torskegytingen direkte.

– Handsprit funkar mot korona, men ikkje mot norovirus, forklarer virusforskar Mette Myrmel.

Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.

I så fall vil vi vite det.

Feilernæring er eit større problem enn svolt i verda i dag. Forskarane håpar ein liten ferskvassfisk kan vise seg å vera ei «bombe» av viktige mikronæringsstoff. 

Det endelege kvoterådet for reker i Skagerrak og Norskerenna for 2020 er på 8 736 tonn, ein oppgang frå lågpunktet i fjor.

Vil sjå om dei vårkåte fiskane lar seg forstyrre.

60 prosent av proteinene som oppdrettsfisken spiser, forsvinner ut igjen. Nå jobber forskere med hvordan de kan gjenbruke fiskemøkken.

– Kunnskapen som ligg til grunn i konsekvensutgreiinga har store manglar og er utdatert, seier havforskar Terje van der Meeren.

Når laksen kommer for dypt i vannet blir svømmeblæren for komprimert til å holde fisken flytende.

Genetiske analyser viser at snøkrabben i Barentshavet ikke er i slekt med krabbene fra Beringhavet, østkysten av Canada eller vestkysten av Grønland. Og dermed er også teorien om at snøkrabben kom som blindpassasjer avkreftet.