Gå til hovedinnhold

Lokal forskning kan gi viktige svar om kysttorsken


feltstasjonen Porsanger

Utsikt over Porsangerfjorden. Bygningene på bildet er Havforskningsinstituttet sin feltstasjon. Foto: Mari Skuggedal Myksvoll, HI

Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.

 

Mens skreibestanden er i god stand, er kysttorskbestanden nord for 62. breddegrad på et historisk lavmål.

– Vi ønsker å gi innspill til diskusjonen om mekanismer som kan holde en nedfisket bestand på et vedvarende lavt nivå, selv om fiskepresset avtar, sier forsker Hans Kristian Strand, som har ledet studien.

Og nettopp dette er Porsangerfjorden et godt eksempel på. Fjorden var rik på fisk i første halvdel av 1900-tallet, og på grunn av overfiske ble fjorden mer fiskefattig etter andre verdenskrig. Dette har vart fram til i dag.

Mindre stor fisk, mindre lodde som er viktig mat for torsken og mer sel er noen av hypotesene forskerne har om hvorfor torskebestanden ikke klarer å ta seg opp igjen.

Mindre stor fisk

Forskerne bruker en lokal fjord for å forklare noen sannsynlige årsaker til at fjorder kan låse seg i en lavproduktiv tilstand. De har samarbeidet med og brukt kunnskapen til de lokale i området, og hva de har observert i fjorden siden andre verdenskrig.

Porsangerfjorden har en lokal loddebestand, som tidligere var et viktig mål for torsk som har gytt på jakt etter mat.

– Kanskje har loddebestanden blitt mindre på grunn av konkurranse med store rekeforekomster i de indre, kalde og loddevennlige delene av fjorden. Da blir det også mindre foretrukket mat for torsken, sier Strand.

Fjorden har også mye småsild, og tidligere ble denne silden beitet på av stor torsk. Siden det er mindre stor torsk i fjorden, skjer dette bare i liten grad i dag, og dermed kan silda muligens beite større deler av torskens egg og larver.

Ulken, som er bunnlevende, spiser mye torskeyngel når disse bunnslår på grunt vann om høsten.

– Tidligere var det store torsker i fjorden, som kanskje beitet på ulker når disse var på jakt etter mat på dypere vann på andre tider av året. I tillegg var det også mer gråsteinbit, som i forsøk har vist at de jager bort ulker fra sine territorier, sier Strand.

Mer sel i fjorden

Sel har alltid vært til stede i Porsangerfjorden. Etter 1970 økte antall sel i de indre fjordområdene, men det er usikkert om mer sel skremmer torsken fra å gå inn i de indre delene av fjorden.

– Dersom det blir for mye sel i fjorden, kan den skremme større fisk ut av fjorden. Men det finnes også eksempler på at sel har eksistert samtidig med og i de samme områdene som torsken.

– Men uavhengig av denne skremmeeffekten, kan sel beite på ungfisk og dermed bidra til senere vekst i en torskebestand som ligger nede, sier Strand.

Referanse: 

Hans Kristian Strand (HI), Jan Daleng, Tore Eliassen, Thor Follesø, Harald Gjøsæter (HI), Hans Oliver Hansen, Thomas Hansen, Hartvig Johansen, Hedly Josefsen, Dagny Larsen, Terje Martinsen, Kjell Nedreaas (HI), Torstein Pedersen, Mette Skern-Mauritzen, Mette Strand, Guldborg Søvik og Fabian Zimmermann (HI). Essay om fiskerier i Porsangerfjorden før og nå — et resultat av møter mellom fjordbrukere og forskere. Rapport fra Havforskningen 2020-41