Dro til Norges dypeste sted på jakt etter nye medisiner

5600 meter ned i havet mellom Svalbard og Grønland ligger Molloydypet. På Norges dypeste havbunn var forskere fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet på tokt i sommer.

Unike livsformer

– Ekstreme livsbetingelser som kulde og store havdyp kan gi opphav til interessante og unike molekyler, gener og prosesser sier Kjersti Lie Gabrielsen, sjef for Marbank, Norges marine biobank.

Nede på et vel 200 kvadratkilometer stort område i Molloydypet samlet forskerne inn materiale som skal brukes til noe som kalles marin bioprospektering. Det vil si en systematisk leting etter nye virkestoffer til alt fra nye medisiner til kosmetikk.

Brukes i kreftforskning

Forskerne var spesielt på jakt etter nye arter til Marbank og organismer og dyregrupper hvor det tidligere er gjort interessante funn. Marbio, en forskningsgruppe ved UiT, har blant annet oppdaget en spennende egenskap hos en bestemt hydroid, et bittelite nesledyr. Hydroiden Thiuaria breitfussi inneholder nemlig et molekyl som har vist seg å drepe kreftceller fra krefttypen trippel negativ brystkreft, som er den mest aggressive formen for brystkreft.

– Nyinnsamlet materiale bidrar i videre studier av dette unike funnet. Dette viser også det enorme potensialet havet har for mulige nye medisiner, sier Gabrielsen.

Svamper, sjøpølser, bakterier og sopp

Årets innsamling i Molloydypet ble gjennomført med forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», som har kapasitet til å samle inn prøver fra store havdyp. Ikke minst har skipet lange nok vaiere til å senke innsamlingsutstyr flere tusen meter ned i dypet.

– Det ble brukt bomtrål og en såkalt boxcorer for å hente materiale opp fra havbunnen, sier Gabrielsen.

Fangsten fra Mollydypet varierte. I det dypeste tråldraget var det mest svamper, sannsynligvis fra slekten Asbestopluma. I tillegg fant forskerne små mengder krepsdyr, børstemark og noen encellede organismer som kalles foraminiferer.

– I de to andre trålhalene dominerte sjøpølsen Elpidia glacialis, en karakteristisk art for dyphavet, sier Gabrielsen.

Forskerne brukte boxcoreren til å hente opp bunnsedimenter. Fra disse prøvene skal de isolere mikroorganismer som bakterier og sopp.

Ventet i mange timer på «godsakene»

Å samle inn prøver fra havdypet tar tid. Forskerne og mannskapet hadde kilometervis med vaiere ute, og innimellom var det problemer med utstyret. Ikke helt uventet når man bruker det under ekstreme forhold.

– Fra grabben gikk ned i havet og til den var på dekk igjen, tok det tre timer. Tråldragene ble gjennomført på fem-seks timer, sier Gabrielsen.

– Men vi ventet med glede på «godsakene» som til slutt kom opp.

Nå er prøvematerialet forsvarlig lagret i Marbanks arkiver. Utover høsten skal prøvene bearbeides og undersøkes nærmere.

– Det blir spennende å se hva som skjuler seg i dypet, også på molekylært nivå, sier Gabrielsen.