Fraråder tarehøsting i flere høstefelt i Midt-Norge

Det ble gjort en omorganisering av høstefeltene for stortare langs kysten av Trøndelag og Møre og Romsdal i 2019. Dette var for å gjøre feltinndelingen mer standardisert og sikre at nabofelt ikke blir høstet i påfølgende sesonger.

Som følge av omorganiseringen, kom en rekke felt i utakt med den tidligere høstesyklusen og fikk kortere hvileperiode.

– Akkurat nå ser vi at tarevegetasjonen ikke er reetablert i flere områder som har hatt for kort hvileperiode som følge av omorganiseringen av høstefeltene. Det er hovedårsaken til at vi nå anbefaler å utsette høstingen på flere felt, sier forsker Henning Steen.

Nye høstefelt for stortare åpnes 1. oktober.

Bør ha hviletid på fire år

Høstefeltene bør minimum ha en hviletid på fire år. Flere av feltene som Havforskningsinstituttet nå anbefaler å utsette høstingen på, har som følge av omorganiseringen også vært åpne for tarehøsting i løpet av siste treårsperiode.

– Spesielt på feltene som nylig er høstet, ser vi redusert tarevegetasjon. Jeg kan ikke si at gjenveksten er dårlig i forhold til den forkortede hvileperioden, men flere av feltene bør få lengre hviletid og vurderes som lite høstbare innen den planlagte åpningen, sier Steen.

 På noen felt frarådes høsting totalt, mens på andre anbefales tarehøstingen utsatt til 1. mai.

– Det bør også poengteres at gjenveksten har vært bra på de fleste av feltene som har fått sin tilmålte hviletid på fire år, og at tilstanden på disse er vurdert som god nok til at feltene kan åpnes for tarehøsting fra 1. oktober, fortsetter Steen.

Bedre høsting med utsettelse

Utsettingen vil ifølge Steen kunne gi en økologisk gevinst ved at taresamfunnene får bedre tid til å reetablere seg og sannsynligvis også et bedre ressursutbytte på sikt.

– Når taren får vokse gjennom vinteren får den utvikle seg lenger og bygge opp mer biomasse. Det vil også si at man til våren vil få et bedre utbytte, enn om man skulle høstet på noe som ikke hadde vokst opp enda, forklarer Steen.

Kråkeboller er en reell trussel

På 1970- og 80-tallet var tareskogen langs kysten av Trøndelag nedbeitet av grønne kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis), og feltene ble ikke åpnet før på 2000-tallet. Hele området er i dag overvåket, og det er observert få eksemplarer av arten. 

Den røde kråkebollen (Echinus esculentus) beiter ikke like aggressivt på stortaren, men forskere mistenker at også den kan beite på taren om det blir for høye tettheter av arten. Under overvåkingen i 2020 observerte forskerne høye tettheter av røde kråkeboller i området mellom Ørland og Frøya-Hitra sør i Trøndelag.

– Vi anbefaler at disse områdene blir stengt kommende sesong. Her ser vi større mengder røde kråkeboller og lite stortare, forklarer Steen. I øvrige områder som ble undersøkt i Møre og Romsdal og Trøndelag i 2020 var kråkebolleforekomstene små.

HI evaluerer høstefeltene langs hele kysten årlig. Dette gjøres ved bruk av undervannskamera som dokumenterer tilstanden både på høstefeltene og i referanseområder som er stengt for tarehøsting.