Har for lite jod i lang tid etter fødsel
Forskerne fant at jodnivåene til kvinnene var på det laveste seks uker etter fødsel, og at den sakte men sikkert bygget seg opp igjen i løpet av 18 måneder. Barna hadde derimot nok jod da de var 18 måneder. (Illustrasjonsfoto)
Fotograf: Veronica Nagelsen/HavforskningsinsituttetPublisert: 10.09.2020
Flere studier har slått fast at gravide i Norge har for lite jod, og i svangerskapet kan for lite jod gå ut over utviklingen til barna. I Liten i Norge-studien fant forskerne at 80 prosent av deltakerne hadde for lave jodnivå i graviditeten.
Nå har forskerne også sett på hva som skjer med jodnivåene til de samme kvinnene i tiden etter fødsel.
– Vi så at det tok lang tid, omtrent 18 måneder, før de hadde de samme jodnivåene som de hadde i graviditeten, sier forsker Inger Aakre.
– Det vil si at de fleste av kvinnene har utilstrekkelige jodnivåer i både graviditeten, og i lang tid etterpå.
Mange målinger på samme person
Forskerne målte jodstatusen til kvinnene 6 uker, 6 måneder, 12 måneder og 18 måneder etter fødsel.
– Det at vi har så mange repeterende målinger på samme person gjør at vi kan si med sikkerhet at de har for lite jod. Det er ikke bare én tilfeldig prøve, sier Aakre.
Hun forteller at jodstatusen var på det aller laveste seks uker etter fødselen, men at den bygger seg sakte, men sikkert opp igjen.
– I graviditeten øker behovet for jod, men det er sjeldent at inntaket til kvinnene øker. Jodstatusen, som kanskje var for dårlig fra før av, vil da bli enda lavere, sier Aakre.
Forskerne så også at amming reduserte jodnivåene hos kvinnene, da jod skiller seg ut i morsmelken. Men de så derimot ingen sammenheng mellom mors jodnivåer og barnas jodnivåer.
– Barna hadde en god jodstatus da de var blitt 18 måneder gamle, sier Aakre.
Hvilken mat gir mest jod?
De undersøkte også maten kvinnene spiste for å finne ut hva som ga mest jod. I Norge er det mager sjømat og meieriprodukter som er de beste kildene til jod i kostholdet. Men i studien var det ikke maten som ble vinneren.
– De som hadde mest jod, var de som hadde tatt jodtilskudd. De hadde i gjennomsnitt omtrent 20 mikrogram mer jod i urinen enn de som ikke tok dette, sier Aakre.
Melk og meieriprodukter kom på en god andreplass, mens forskerne kunne ikke se noen sammenheng mellom inntak av fisk og sjømat og jodnivå.
– Det var ganske stor forskjell i jodstatus på kvinnene som hadde tatt jodtilskudd, og de som ikke hadde tatt det, avslutter Aakre.
Referanse:
Aakre, I., Morseth, M. S., Dahl, L., Henjum, S., Kjellevold, M., Moe, V., ... & Markhus, M. W. (2020). Iodine status during pregnancy and at 6 weeks, 6, 12 and 18 months post‐partum. Maternal & Child Nutrition, e13050.
Lenke: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdfdirect/10.1111/mcn.13050