Publisert: 30.09.2020 Oppdatert: 11.01.2021
(Lusemiddelet er lite brukt i dag, men bruken kan i teorien øke – se faktaboks.)
Resultatene kommer frem i en vitenskapelig artikkel basert på en todelt studie.
Havforskerne dokumenterte først hvor giftig lusemidlene azametifos og deltametrin er for hummerlarver gjennom labforsøk.
Deretter brukte de avanserte datasimuleringer for å beregne den maksimale spredningen av bademidlene rundt oppdrettsanlegg som brukte dem i 2017 og 2018.
– Lusegiftene azametifos og deltametrin er akutt giftige for hummerlarver i små konsentrasjoner, sier havforsker Aoife Parsons.
Mest slående var resultatene for deltametrin, der den dødelige dosen etter en times eksponering viste seg å være 800 ganger svakere enn det laksen blir badet i. Forskerne regner en time for kort eksponering.
– Den effektive dosen, det vil si en dose som lammer larvene slik at de i praksis kommer til å dø, er 4000 ganger svakere enn laksens behandlingsdose, sier Parsons.
Hva betyr det i praksis? Her kommer simuleringene inn.
Nye metoder og mer datakraft setter forskerne i stand til å kjøre avanserte spredningsmodeller. De samme verktøyene blir brukt til å simulere spredningen av lakselus langs kysten, og innenfor værmelding.
– Kjemikaliene blandes med vannmassene. På et tidspunkt blir de så fortynnet at de knapt merkes. Vi ville finne ut hvor lang tid dette tar og avstand fra utslippspunktet, forklarer HI-matematiker Pål Næverlid Sævik.
Forskerne tok utgangspunkt i 23 oppdrettsanlegg som har brukt ett av stoffene. Deretter simulerte de utslipp av en behandlingsdose på fire forskjellige tidspunkt per dag.
– Slik fanger vi opp ulike strøm og flo- og fjæreforhold, sier Sævik.
Ut får de kart over alle utslippsscenarionene – 28 simuleringer per oppdrettsanlegg, eller nesten 800 totalt.
Azametifos har relativt lav spredning rundt anleggene. En sky av dosen som er farlig for hummerlarver kunne drive 5 kilometer i simuleringene, men sjelden mer enn 1 kilometer.
– Deltametrin er langt verre. Farlige doser drev typisk mellom 5 og 15 kilometer. I sjeldne tilfeller kunne lusemiddelet drive 20-30 kilometer før det nådde en fortynning som er ufarlig for hummerlarver, sier Sævik.
Det var stor variasjon fra ett anlegg til et annet. Geografisk plassering og varierende strøm- og miljøforhold var alfa omega.
I de tidlige larvestadiene flyter hummer fritt med strømmen. Hva er risikoen for at hummerlarver og lusegift møtes?
– På for eksempel 10 kilometer fra et utslipp, skal en hummerlarve virkelig være på feil sted til feil tid for å bli truffet. Det er lite sannsynlig, men ikke umulig. Jo nærmere du kommer utslippet, jo mer øker risikoen, forklarer Sævik, som jobber videre med å tallfeste dette.
– Men igjen kommer det an på lokale forhold. Enkelte utsatte steder kan risikoen for å bli truffet være 20-30 prosent selv på 10 kilometers avstand.
Tidspunkt på året er ikke en faktor i modellene – mens hummerlarvene flyter rundt i sjøen hovedsakelig om våren.
– Artikkelen sier altså ikke at lusemidler og hummerlarver nødveandigvis overlapper, men at ganske store områder kan treffes av midlene, og at særlig deltametrin er svært giftig for hummerlarver.
I dag finnes det regler for bruken av bademidler og avstand til sårbare områder, som kjente rekefelt. Forskerne har gjort noen nye erfaringer etter studien.
– Vi ser fra simuleringene at en utvanning av bademidler over tid er mye viktigere enn avstand. For en brønnbåt vil det si å slippe ut bademidlene litt og litt mens båten er i fart. I en laksemerd er det vanskelig å slippe ut behandlingsvannet gradvis, men om det var teknisk mulig, ville det vært en stor fordel, sier Sævik.
Den nye kunnskapen om deltametrin og azametifos er del av HI sin forskning på effekten av lusemidler på arter utenfor oppdrettsanleggene. Se også Risikorapport for norsk fiskeoppdrett.
Parsons, Aoife E., Rosa H. Escobar-Lux, Pål Næverlid Sævik, Ole B. Samuelsen, and Ann-Lisbeth Agnalt. "The impact of anti-sea lice pesticides, azamethiphos and deltamethrin, on European lobster (Homarus gammarus) larvae in the Norwegian marine environment." Environmental Pollution (2020): 114725. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.envpol.2020.114725