Mer kunnskap om artsbestemmelse har gitt et bedre bilde av mangfoldet i Barentshavet

– Da vi begynte med økosystemtoktene i Barentshavet i 2004, kunne man nesten få inntrykk av at det bare fantes torsk, hyse, uer, blåkveite og lodde. Men det er jo så mange andre arter der også.

Det sier HI-forsker Edda Johannesen.

Datasett til alle

Johannesen er forskeren bak en fersk rapport om artsmangfoldet i Barentshavet, med oppdaterte datasett fra 2004 til 2019.

– Antall arter går opp, men det er fordi vi har blitt flinkere til å artsbestemme dem, sier hun.

Det viktigste med den nye rapporten er at datasettene blir tilgjengelige for de som måtte ønske å dykke dypere ned i materien.

– Det er de nordligste artene som er mest sårbare for endringene som skjer i Barentshavet, med oppvarming, redusert isdekke og konkurranse fra mer sørlige arter som brer seg nordover, sier forskeren.

– Ved å samle, kvalitetssjekke og tilgjengeliggjøre dataene fra økosystemtoktet, vil endringene i Arktis dokumenteres for ettertiden, legger hun til.

«Nye» arter i «ny» fauna

Fisketaksonom Rupert Wienerroither er en av dem som har hatt hovedansvaret med å artsbestemme fisk fra Barentshavet – med god hjelp fra kollegaer fra det russiske havforskningsinstituttet VNIRO og Universitetsmuseet i Bergen.

Evolusjonsmessig er mange av fiskene i Barentshavet fremdeles nye arter, og de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

– Dette gjelder spesielt artene i det nordlige Barentshavet – i Arktis. Den arktiske fiskefaunaen oppsto for et par millioner år siden, da hele Arktis ble islagt etter store endringer i de globale havsystemene, sier Wienerroither.

– Etter dette har bare noen få familier klart å tilpasse seg livet i Arktis. Artene fra disse familiene har ikke hatt så lang tid til å utvikle seg og skille seg fra hverandre sammenlignet med arter på sørligere breddegrader. Derfor er de vanskelige å artsbestemme, legger han til.

Kan lett forveksles med andre arter

Spesielt fisk fra ålebrosme-familien og ringbuk-familien er vanskelige.

– Ringbuk er den vanskeligste. De er skjøre, myke og bløte, og tåler lite. I tillegg har de kjennetegn som er veldig lett å tolke feil. De kan lett forveksles med andre arter i samme slekt og familie, sier taksonomen.