Gå til hovedinnhold

Mer kunnskap om artsbestemmelse har gitt et bedre bilde av mangfoldet i Barentshavet


En liten ringbuk holdes i en hånd

Av de «ukjente» artene i Barentshavet, er ringbuken den vanskeligste å artsbestemme. Det er fordi den er skjør, myk og bløt, og tåler lite.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.

– Da vi begynte med økosystemtoktene i Barentshavet i 2004, kunne man nesten få inntrykk av at det bare fantes torsk, hyse, uer, blåkveite og lodde. Men det er jo så mange andre arter der også.

Det sier HI-forsker Edda Johannesen.

Datasett til alle

Johannesen er forskeren bak en fersk rapport om artsmangfoldet i Barentshavet, med oppdaterte datasett fra 2004 til 2019.

– Antall arter går opp, men det er fordi vi har blitt flinkere til å artsbestemme dem, sier hun.

Forskere og teknikere sorterer fangsten fra en bunntrål.
Anders Fuglevik (f.v.), Erlend Langhelle, Irene Huse, Stine Karlsson og Holly Ann Perryman sorterer fangsten fra en bunntrål under økosystemtoktet i 2018. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Det viktigste med den nye rapporten er at datasettene blir tilgjengelige for de som måtte ønske å dykke dypere ned i materien.

– Det er de nordligste artene som er mest sårbare for endringene som skjer i Barentshavet, med oppvarming, redusert isdekke og konkurranse fra mer sørlige arter som brer seg nordover, sier forskeren.

– Ved å samle, kvalitetssjekke og tilgjengeliggjøre dataene fra økosystemtoktet, vil endringene i Arktis dokumenteres for ettertiden, legger hun til.

«Nye» arter i «ny» fauna

Fisketaksonom Rupert Wienerroither er en av dem som har hatt hovedansvaret med å artsbestemme fisk fra Barentshavet – med god hjelp fra kollegaer fra det russiske havforskningsinstituttet VNIRO og Universitetsmuseet i Bergen.

Ålebrosmen med det latinske navnet Lycodes reticulatus liggende på hvit bakgrunn
Ålebrosmen med det latinske navnet Lycodes reticulatus er én av artene som har klart å tilpasse seg et liv på nordligere breddegrader. (Foto: Thomas de Lange Wenneck / Havforskningsinstituttet)

Evolusjonsmessig er mange av fiskene i Barentshavet fremdeles nye arter, og de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

– Dette gjelder spesielt artene i det nordlige Barentshavet – i Arktis. Den arktiske fiskefaunaen oppsto for et par millioner år siden, da hele Arktis ble islagt etter store endringer i de globale havsystemene, sier Wienerroither.

– Etter dette har bare noen få familier klart å tilpasse seg livet i Arktis. Artene fra disse familiene har ikke hatt så lang tid til å utvikle seg og skille seg fra hverandre sammenlignet med arter på sørligere breddegrader. Derfor er de vanskelige å artsbestemme, legger han til.

Kan lett forveksles med andre arter

Spesielt fisk fra ålebrosme-familien og ringbuk-familien er vanskelige.

– Ringbuk er den vanskeligste. De er skjøre, myke og bløte, og tåler lite. I tillegg har de kjennetegn som er veldig lett å tolke feil. De kan lett forveksles med andre arter i samme slekt og familie, sier taksonomen.