Betydelig lavere makrellfangster

Det ble fanget betydelig lavere makrellfangster under årets makrell-økosystemtokt med «Eros» og «Vendla» sammenlignet med fjorårets tokt. Totalt utførte de to norske fartøyene 145 standardiserte 30-min trålhal med om lag 5 knop tauefart i de øverste vannmassene (0 til 35 meter) etter makrell. 
Tyngdepunktet av makrellen i år ble funnet lenger sør i Norskehavet og yngre makrell i Nordsjøen. Utbredelsen av makrellen i nordlige farvann var faktisk større i år, men fangstene var betydelig lavere innenfor det kartlagte utbredelsesområdet sammenlignet med i fjor. 
Vi klarte heller ikke i år å etablere null-linjen for makrell i de nordvestligste havområdene. Dette skyldes delvis forsinkelser knyttet til dårlig vær. I tillegg brukte vi ekstra uforutsett tid til akustisk kartlegging og stasjonsarbeid for å dekke opp for manglede kartlegging av et nytt utenlandsk forskningsfartøy. Det er ingenting som tyder på at makrellen har vandret inn og beitet i Barentshavet i år.

Mindre vind, bedre vær

Etter en lengre periode med krevende forhold i Norskehavet med forsinkelser, så har vær- og vindforholdene i siste del av makrell-økosystemtoktet i all hovedsak vært gode. Vi har hatt solid framdrift og gode arbeidsforhold for akustiske registreringer, stasjonsarbeid og tråling om bord i «Eros» og «Vendla». Det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad dårlige værforhold med dominerende nordlig og vestlig vind, kan ha påvirket fangstratene negativt for makrellen under toktet.

Makrellfangster for "Vendla" og "Eros" fra 1. juli til 1. august 2021. (Kart: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet)

Kaldere i vest-nordvest

Foreløpige temperaturmålinger indikerer at det har vært endel kaldere overflatetemperaturer i de vestlige/nordvestlige delene av Norskehavet under årets makrell-økosystemtokt sammenlignet med fjoråret. Likevel har den vestlige utbredelsen for makrellen i eks. Jan Mayen området vært noe lenger vest i år enn i fjor. Dette skyldes først og fremst at makrellen har beitet i enda kaldere havområder ned mot 4.5-5,5°C i disse havområdene sammenlignet med i fjor. Når det er sagt så har makrellfangstene om bord på «Vendla» og «Eros» vært gjennomgående betydelig lavere også i de nordlige havområdene under sommerens makrell-økosystemtoktet sammenlignet med fjorårets kartlegging.

NVG-sild og kolmule

Hovedinntrykket er at det også har vært lavere akustiske kolmuleregistreringer under årets tokt sammenlignet med i fjor, og veldig lite kolmule i de vestlig og nordvestlige delene av Norskehavet. Vi må analysere dataene som inkluderer alle deltakende fartøy og nasjoner før vi kan si noe mer om selve bestandsestimatet.
Det har videre vært spredte akustiske silderegistreringer med ekkolodd og sonar. De største konsentrasjonene under andre del av toktet har vært i det nordøstlige Norskehavet og sørøstlige delen av Jan Mayen. Det er også tydelig at en del NVG-sild har stått over den såkalte akustiske blindsonen i de øverste 10-15 m av vannsøylen, basert på samtidige sonarregistrereringer og trålfangster av sild nær overflaten. Vi kommer også tilbake til årets bestandsindeks for NVG-silda, etter at vi har analysert alle de akustiske og biologiske data fra alle fartøyene som har vært involvert i toktet. 

Undervannsbilder makrell i Svalbardsonen makrell-økosystemtoktet 2021 på "Eros". (Foto: HI)

Rognkjeks og laks

Vi har merket til sammen om lag 160 rognkjeks av forskjellig størrelse i Norskehavet om bord på de to norske båtene. Det har og blitt fanget både voksen atlantisk laks og mindre postsmolt i det sentrale og nordlige Norskehavet helt nord til 75°N for en rekke biologiske, økologiske og genetiske undersøkelser.

Færre sjøpattedyr observert

Observasjonene av sjøpattedyr om bord på «Eros» og «Vendla» var dominert av finnhval, vågehval, grindhval, kvitnosdelfiner og spekkhoggere. Vi så færre sjøpattedyr i år enn i fjor, men dette har nok i stor grad sammenheng med betydelig dårligere vær og observasjonsforhold i år sammenlignet med i fjor. Vi hadde lengre perioder med havtåke som nærmest har umuliggjorde visuelle observasjoner av sjøpattedyr.

Mange utførte forskningsoppgaver 

Vi har gjennom hele toktet samlet inn en rekke otolitter (øresteiner) og genetiske prøver til nye metoder for å skille ulike sildepopulasjonar. Det har også blitt gjennomført eget systematisk innsamlingsprogram og grundige undersøkelser av parasitten Kudoa thyrsites som gir "gelemakrell" og kvalitet på makrellen. Vi tar også samlet mer enn to fulle frysere med makrellprøver fra hele Norskehavet til bruk i utvikling av ny metode for genetisk identifikasjon av makrellens mageinnhold.

Seabird CTD på vei i sjøen ombord på "Eros" med fjelltoppen Beerenberg på Jan Mayen i bakgrunnen. (Foto: Leif Nøttestad/HI)

Veien videre

Alle tilgjengelige data fra alle fartøyene og nasjonene vil nå sammenstilles etter toktavslutning. I de neste to ukene blir en sentral forskningsoppgave å analysere alle dataene fra alle fartøyene som har deltatt på makrell-økosystemtoktet i år, og regne ut sommerens bestandsindeks for makrellbestanden basert på den standardiserte swept area-trålingen.

Deretter vil det utføres et såkalt internasjonalt post cruise-møte 20. til 25. august. Der skal vi bla. utføre mengdemåling og komme opp med oppdaterte bestandsindekser fra toktet for alle de tre store pelagiske fiskebestandene; makrell, NVG-sild og kolmule. Videre vil det sentrale ICES WGWIDE møte hvor de internasjonale bestandsberegningene for våre viktigste pelagiske fiskebestander blir utført, gå av stabelen fra 26. august til 1. september. 

Selve bestandsrådgivningen fra ICES, inkludert makrellrådet for 2022, vil bli offentliggjort 30. september.