Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten fôr?

Med mer ekstremvær og mer eksponerte lokaliteter for havbruk øker risikoen for at forsyningslinjer for fôr til lokaliteten kan bli brutt. Spørsmålet om hvor lenge laks kan å gå uten mat har også blitt mer aktuelt under korona-pandemien, og økt risiko for uventete hendelser.

Det er vanlig med fôringsstans for oppdrettslaks før den for eksempel skal vaksineres eller håndteres på andre måter. Men det finnes lite data på hvor lenge laksen kan gå uten mat, uten at det påvirker fiskens velferd.

I tre ulike studier har HI-forskerne nå undersøkt hvilke effekter opphold i fôring har på oppdrettslaksens velferd.

- Resultatene våre viser at fisken er fleksibel og tilpasser seg godt til perioder på opptil åtte uker uten tilgang på fôr, sier seniorforsker Lars Helge Stien.

Bedre rustet mot akutt stress

I det første forsøket hadde laks på omtrent 600 gram fôringspause i én til fire uker. Laksen tilpasset seg dette ved å senke energiforbruket sitt.

- Men det gikk ikke ut over fiskens evne til maksimalt oksygenopptak, med unntak av en signifikant men ubetydelig reduksjon etter fire uker, sier forskeren.

- Det betyr at fiskens evne til å tåle akutt stress i praksis økte, og vi så heller ingen andre tegn til at oppholdet i fôring påvirket fiskens velferd negativt.

Når fôringen startet igjen hadde fisken normal adferd og god appetitt. (Les også: Oppdrettslaks klarer seg fint uten fôr i opptil fire uker)

Testet fiskens svømmekapasitet

Forskerne gikk deretter i gang med forsøk nummer to, for å undersøke om fôringsstans påvirker fiskens svømmekapasitet.

Laks på omtrent 250 gram hadde fôringspause i én til fire uker, og underveis ble fiskens maksimale svømmekapasitet i sterk strøm testet i en svømmetunell.

- Etter fire uker uten fôr var fisken like god til å svømme som fisk fra kontrollgruppen som hadde fått mat, og restituerte seg også like godt som de andre etter svømmetesten, forteller Stien.

Tilpasser vekst og appetitt etter forholdene

I det siste forsøket hadde laks på 1,2 kilo et opphold i fôring på åtte uker. Deretter fikk fisken mat igjen, ble overført til merder i sjø etter fem uker og røktet frem til slakt på vanlig måte.

- Sammenliknet med kontrollgruppen var laksen som hadde gått uten mat 50 prosent mindre etter åtte uker, sier forskeren.

Men, etter at fôringen ble slått på igjen økte vekten til fisken som hadde hatt fôringspause raskt, og ved slakt var det ikke lenger noen forskjell i størrelse mellom de to gruppene.

- Oppsummert viser studiene våre at oppdrettslaks har fleksibilitet til å tilpasse både vekst og appetitt etter forholdene, sier Stien.

Referanse:

Hvas, M., Stien, L.H. & Oppedal, F. (2020). «The metabolic rate response to feed withdrawal in Atlantic salmon post-smolts». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735690

Hvas, M., Stien, L. H., & Oppedal, F. (2021). «The effect of fasting period on swimming performance, blood parameters and stress recovery in Atlantic salmon post smolts». Comparative Biochemistry and Physiology Part A: Molecular & Integrative Physiology, 255, 110913. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.cbpa.2021.110913