Gå til hovedinnhold

Mindre kvikksølv i blåkveite


Prøver av blåkveite nummerert fra 1 til 3.

Prøver av blåkveite fra tokt.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Lavere utslipp til hav og luft har bidratt til at innholdet av kvikksølv i blåkveite fra Norskehavet har gått ned.

Det konkluderer forskerne med etter å ha analysert data fra perioden 2006–2015. Noe av nedgangen kan også forklares med endringer i fiskens størrelse og diett.

Prøvene stammer fra en såkalt basisundersøkelse som ble gjennomført 2006–2008, og fra oppfølgingsundersøkelser i årene 2011–2015. Arbeidet er nå publisert i tidsskriftet Environmental Pollution.

– Vi så mye høyere nivå av kvikksølv i basisundersøkelsen enn i oppfølgingsundersøkelsene. I løpet av denne tiårsperioden har konsentrasjonen av kvikksølv i blåkveite gått vesentlig ned, sier forsker Bente Nilsen.

Tok hensyn til naturlig variasjon

Det kan være ulike årsaker til at kvikksølv varierer. Forskerne kan derfor ikke si noe om årsakene til nedgangen ved å se på konsentrasjonen i fisken isolert; de må også ta hensyn til naturlige årsaker til variasjon.

Kvikksølv øker særlig med lengden på fisken.

– Vi så at det var større fisk som var blitt fanget de første årene. Derfor måtte vi korrigere for variasjon i lengden på fisken med statistiske metoder, sier Nilsen.

I tillegg påvirkes kvikksølvinnholdet av dietten til fisken.

– Hvis fisk spiser byttedyr høyt i næringskjeden, får den i seg mer kvikksølv, siden kvikksølv blir oppkonsentrert i næringskjeden, sier Nilsen.

Blåkveite er en såkalt toppkonsument i Norskehavet. Det vil si at den befinner seg nær toppen av næringskjeden. Derfor er den også ekstra utsatt for miljøgifter.

Les også: Skal finne ut hvor kvikksølv i fisk kommer fra

Grafene viser hvordan nedgangen i kvikksølv i blåkveite over tid, korrigert for fiskens lengde (venstre) og diett (høyre), faller sammen med reduserte kvikksølvutslipp.
Grafene viser hvordan nedgangen i kvikksølv i blåkveite over tid, korrigert for fiskens lengde (venstre) og diett (høyre), faller sammen med reduserte kvikksølvutslipp. Figur fra Bank et al. (2021).

Endret diett, men også mindre forurensning

For å undersøke om det hadde skjedd endringer i blåkveitas diett, analyserte forskerne for såkalte stabile isotoper av karbon og nitrogen, en vanlig metode for diettanalyse. Da så de at det hadde skjedd en endring i dietten, ved at blåkveita hadde spist mer lenger nede i næringskjeden.

– Men selv etter å ha kontrollert for lengde og diett med statistiske metoder, ser vi en nedgang i kvikksølvkonsentrasjonen i blåkveite, sier Bente Nilsen.

Derfor konkluderer forskerne med at nedgangen henger sammen med at det er mindre kvikksølv i miljøet.

Ifølge Miljødirektoratet er utslippene av kvikksølv til vann og luft blitt redusert med 80 prosent siden 1995.

Støtter innsats relatert til FNs Minamata-konvensjon

Kvikksølv er en miljøgift som kan gi alvorlig helseskade hos mennesker (se faktaboks).

Havforskningsinstituttet overvåker innholdet av kvikksølv og andre tungmetaller i fisk og annen sjømat for å dokumentere nivåene og sikre at eventuelle nivåer over grenseverdiene blir oppdaget. Nivåene av kvikksølv i blåkveite overvåkes også som et ledd i miljøovervåkingen av norske havområder, siden blåkveite er en god miljøindikator for kvikksølv i havet.

Det er slike overvåkingsdata fra et stort antall blåkveiter innsamlet over en lang tidsperiode som er benyttet i det nye arbeidet som nå er publisert.

– Studien er et godt eksempel på reproduserbar vitenskap som kan brukes i en politisk kontekst og til støtte for FNs Minamata-konvensjon om kvikksølv. Vi brukte også kompleks, bayesiansk matematikk for å forstå graden av usikkerhet i modellene vi presenterte, sier forsker Michael Bank.

Les også: Dette vet vi om fisk og kvikksølv i norske fjorder

Referanse

Bank, M.S., S. Frantzen, A. Duinker, D. Amouroux, E. Tessier, K. Needras, A. Maage og B. Nilsen. 2021. «Rapid temporal decline of mercury in Greenland Halibut (Reinhardtius hippoglossoides).» Environmental Pollution, 289, (117843). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.envpol.2021.117843