Satser friskt på kystforskning i sør

Forskningsstasjonen Flødevigen på Hisøy i Arendal ble etablert allerede i 1882, og er i dag et kraftsentrum i HIs nyskapende satsninger på kystforskning og -overvåkning. 

– Vi har lenge hatt et godt samarbeid med blant annet Universitetet i Agder (UiA) og ønsker i enda større grad å bidra til utvikling av regionen. Kunnskapen vår blir brukt og etterspurt av næringen og forvaltningen, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

HI har blant annet bidratt til oppbyggingen av masterprogrammet i kystsoneøkologi ved UiA, og mange studenter har hvert år kurs, feltarbeid og veiledning ved Forskningsstasjonen Flødevigen. I tillegg er instituttet nå i gang med å opprette et nytt samarbeid med UiA om maskinlæring og kunstig intelligens.

Ny og gammel teknologi for kystovervåkning

Jan Atle Knutsen, programleder for kystøkosystemer ved HI, er i likhet med havforskningsdirektøren begeistret for satsningene som skjer i sør.

– Vi etablerer nå et kystlaboratorium på utsida av Torungen fyr, som blir en del av instituttets Coastwatch-satsning. Her kommer det en plattform med ulike miljøsensorer, og i tillegg skal vi jobbe med kamera og maskinlæringsteknologi for automatisk bildegjenkjenning, sier Knutsen.

– Vi ønsker å bli like gode på den digitale datainnsamlingen som på den tradisjonelle datainnsamlingen vi gjør med blant annet «G.M. Dannevig», legger han til.

Forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» gjennomfører miljøundersøkelser på faste stasjoner langs kysten av Sør- og Østlandet hver måned, i tillegg til oseanografisk snitt mellom Torungen og Hirtshals. Den har også en rekke «faste», årlige tokt i kystsonen.

Hvert år siden 1919 har forskere ved Flødevigen foretatt årlige målinger av fiskeforekomstene langs Skagerrakkysten med strandnot. De lange tidsseriene gir forskerne muligheter til å studere hvordan marine økosystemer påvirkes over tid.

Nå suppleres tokt- og feltaktiviteten mer og mer med kontinuerlig datainnsamling fra satellitter og sensorer i og under vann.

Dette vil blant annet kunne bidra til bedre algeovervåkning og -varsling, noe som ikke minst er viktig for havbruket.

Oppdaterer algestatus

Lars Johan Naustvoll er prosjektleder for Algestatus, som samler og gjør tilgjengelig data fra algeovervåkning langs kysten.

– Algestatus ble etablert i etterkant av den store algeoppblomstringa i Nord-Norge i 2019, og er ment som en informasjonsportal for oppdrettsnæringa om potensielt skadelige alger, sier Naustvoll.

Algestatus.hi.no ble lansert i april 2020, og utvikles og utvides stadig. Tjenesten oppdateres ukentlig med informasjon om algestatus i alle produksjonsområdene for havbruk mellom svenskegrensa og Troms.

Les også: Lanserer egen algenettside etter «dødsalgens» herjinger

– Noe av overvåkninga gjøres i regi av havforskninga, noe i regi av næringa sjøl. Nå jobber vi med å få dekka de «hvite» områdene på kartet for å få dem inn i oversikten.

I tillegg skal de altså dra nytte av ny teknologi og kunstig intelligens.

– Vi har nettopp gått til anskaffelse av noen avanserte bøyer som tar bilde av algene som er i sjøen. Nå driver vi og skal «lære opp» systemet til å kjenne igjen ulike alger, sier Lars Johan Naustvoll.

Rydder med roboter

Rett utenfor Flødevigen ligger Raet nasjonalpark. Ikke langt unna ligger Norges tre andre marine nasjonalparker: Jomfruland, Færder og Ytre Hvaler. HI deltar i forsknings- og overvåkningsaktivitet tilknyttet flere av disse, og også her skal ny teknologi settes inn.

Instituttet har deltatt i et stort prosjekt for å finne og rydde opp tapte fiskeredskaper fra Raet nasjonalpark. Kampen mot «spøkelsesfiske» skal nå utvides til Oslofjorden.

I samme område leder HI prosjektet Frisk Oslofjord, som eies av nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Her er instituttet med og utvikler økologiske grunnkart, som skal gi oversikt om hvor naturtyper, arter og landskapstyper forekommer. Dette er kunnskap som etterspørres av forvaltningen.

I høst skal nye undervanns- og overflatefarkoster som HI har kjøpt inn, såkalte AUV-er og USV-er, settes inn i arbeidet både med økologiske grunnkart og opprydding av tapte redskaper.

Les også: Nye, autonome farkoster skal forske «for egen maskin»

Bevarer og restaurerer natur

Forskere ved Flødevigen jobber også med hvordan kystøkosystem kan bevares og restaureres – tema som er høyst aktuelt. 2021–2030 er nemlig offisielt FN-tiår både for havforskning og for økosystemrestaurering.

Siden årtusenskiftet har HI bidratt til å opprette en rekke hummerreservater langs sørlandskysten. Forskerne følger tett med på hvordan det går med hummerbestanden i og rundt reservatene.

Ikke langt fra Flødevigen ligger også Norges eneste nullfiskeområde, i Tvedestrandfjorden. Her kan havforskerne studere fiskens adferd i et fjordøkosystem helt uten påvirkning fra fiskeri.

– Flere og flere ser nå at marine verneområder har positive effekter. Marint vern er en del av fremtida, og der har vi mye erfaring som kan brukes til å gi råd overfor myndighetene om hva som bør vernes og hvordan, sier Jan Atle Knutsen.

Store områder med sukkertareskog har forsvunnet på grunn av hetebølger de siste årene. Forskere ved Flødevigen har utviklet en måte å restaurere tapt tareskog på, i form av «grønn grus». Grus brukes som små plattformer for tareskudd, som så spres på havbunnen.

– Tidligere har restaurering stort sett bestått av dykkere som restaurerer små områder av gangen. På denne måten håper vi å dekke langt større arealer på en billig måte, forklarer forsker Kjell Magnus Norderhaug.

I mars 2021 ble de første tareskuddene satt ut i en av teststasjonene i skjærgården i Arendal.

Les også: Her slippes tare-grus ned på havbunnen