Gå til hovedinnhold

Skal kartlegge hvor mye jod det er i maten vår


INger Aakre med studenter

Forsker Inger Aakre skal sammen med studentene Inger Beate Tveit og Siri Aksnes (t.h) undersøke jodstatusen hos kvinner mellom 18 og 40 år. 

Fotograf: Veronica Nagelsen/Havforskningsinstituttet

Lurer du på hvor mye jod det er i sushi, eller hvor mye jod du får av maten du spiser til daglig? Nå søker forskere deltakere til en ny studie som skal finne ut av nettopp dette.

– En god nok jodstatus er spesielt viktig for kvinner i fruktbar alder, og mange norske kvinner har for lavt inntak av jod, sier forsker Inger Aakre.

Sammen med masterstudentene Inger Beate Tveit og Siri Aksnes skal hun i gang med studien der de søker etter 100 kvinner mellom 18 og 40 år. Hensikten med studien er å undersøke om det beregnede jodinntaket fra jodkalkulatoren til melk.no stemmer overens med det faktiske jodinntaket til deltakere.

Deltakerne skal ta jodkalkulatoren som beregner jodinntaket fra kostholdet. Deretter skal forskerne måle kostholdet med andre metoder, som å sjekke jodstatus i urin og ta blodprøver av deltakerne.

– Jodkalkulatoren er et populært digitalt verktøy på nett som mange bruker, og vi vil undersøke om den gir et riktig bilde av jodstatus, sier Aakre.

Hvor mye jod er det i sushi?

I tillegg skal forskerne gjøre en studie med cirka 16 av deltakerne for å finne ut om opptaket fra et måltid med sushi og sjøgressalat (wakame) er likt med opptaket fra et jod-tilskudd.

Deltakerne skal spise sushi og deretter skal det tas urinprøver med jevne mellomrom i to dager. Etter en pause skal de samme deltakerne ta et jod-tilskudd og måle urinen på nytt i to dager.

– Sushi har så og si blitt hverdagsmat, og interessen for ulike tang-og-tare-produkter har også økt. Derfor skal det bli interessant å se hvor mye jod som finnes i denne maten, og i hvor stor grad dette tas opp i kroppen, sier masterstudent Inger Beate Tveit.

Unge kvinner har for lite jod

Flere norske studier viser at unge kvinner får for lite jod. Jod er viktig for normal utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og små barn, og for normal energiomsetning og vekst gjennom hele livet. Samtidig skal man heller ikke ha for mye jod.

Les også: Har for lite jod i lang tid etter fødsel

Fisk og sjømat er sammen med melk og meieriprodukter de viktigste kildene til jod vi har i det norske kostholdet. I tillegg kommer tang og tare inn som en potensiell ny kilde til jod.

– Vi håper at så mange som mulig vil fatte interesse og melde seg på. Dette er en viktig studie for kvinnehelsen, sier masterstudent Siri Aksnes.

Meld deg på

Studien er i samarbeid med Opplysningskontoret for Meieriprodukter og Hanne Rosendahl Riise ved Senter for Ernæring på Universitetet i Bergen.

Har du lyst til å være med? Meld deg på her. 

jodstudie