– Perlesnormaneten tilhører nesledyrene, på samme måte som den mer kjente brennmaneten. Disse kjennetegnes ved at de har neslegift som kan skade fisk, sier havforsker Tone Falkenhaug.

Nå er arten observert utenfor Egersund:

– På nåværende tidspunkt har vi ikke informasjon om videre utbredelse og tettheter langs kysten, men maneten spres passivt med havstrømmer og forekommer sannsynligvis over et større område, sier hun.

Kan gi dødelighet på oppdrettsfisk

Også tidligere er det observert perlesnormanet langs norskekysten. To ganger, i 1997 og 2001, førte det til høy dødelighet hos oppdrettslaks.

– Nesletrådene har sterk gift, og kan drepe fisk. Koloniene kan brytes opp i mindre biter når de kommer i kontakt med merder, slik at mindre biter trenger gjennom maskene. De små bitene lever videre, og brenner like mye som hele kolonier, sier Falkenhaug.

Har blitt vanlig på seinhøsten

Under invasjonen i 1997 ble 10–12 tonn fisk drept i Øygarden og på Fedje.

– Seinere har perlesnormaneten dukket opp hvert år på seinhøsten og vinteren, men som regel uten å gjøre skade. Unntaket var i 2001 da 600 tonn laks ble drept, derav 400 tonn i Trøndelag, sier Falkenhaug.

Fisk som kommer i kontakt med maneten kan få brannskader, noe som igjen kan medføre åpne sår med fare for infeksjoner. Også øynene og gjellene er utsatt for å få skader. Det er også rapportert om stressatferd hos fisk i merd ved høy tetthet av maneten.

– Dersom du finner en slik manet bør du unngå å ta på den. Om du kommer borti den vil du få en kraftig svie, sier forskeren.

1/3

Kommer oppdrettsfisk til å dø denne gangen?

Foreløpig er det bare gjort to observasjoner av maneten, begge utenfor Egersund nå i desember.

– Foreløpig er det ikke mulig å si noe om hvordan dette utvikler seg. Det kan se ut som strømmen kommer til å frakte manetene ut i Nordsjøen, dermed går oppdrettsanleggene klar. Om noen observerer denne maneten er det svært viktig at vi får beskjed, sier Falkenhaug.

Dersom du har observert maneten kan du rapportere det inn via Dugnad for havet eller på e-post til forskerne.