Genomsekvensering kan gi mer bærekraftig sildefiske
Notkast med sild. Foto: Aud Vold/Havforskningsinstituttet
Publisert: 22.01.2021 Oppdatert: 16.05.2022
Atlanterhavssilden er en av de mest rikholdige virveldyrene på jorden. I en ny studie har et internasjonalt team av svenske, norske, danske og irske forskere brukt genomsekvensering for å karakterisere 53 sildepopulasjoner fra Atlanterhavet og Det baltiske hav. Studien er nå publisert i eLife.
Ifølge forsker Florian Berg i Havforskningsinstituttet har de funnet genetiske markører som gjør det mulig å overvåke sild bedre. Slik kan en også unngå overfiske.
– Genomsekvensering gjør det mulig å analysere og sammenligne flere millioner markører av fisken. Hver fisk har et unikt genom, men blant populasjonen er noen markører alltid like. Det gir oss muligheten til å skille populasjoner fra hverandre.
Utsatt for overfiske
Det har blitt anslått at det totale antallet sild i Atlanterhavet og i omkringliggende farvann omfatter om lag en billion fisk. Silden utgjør denne enorme biomassen, fordi den lever av plankton.
Silden er også en viktig matressurs for andre fisker, samt for sjøfugler og sjøpattedyr som finnhvalen. Sildefisket har vært en viktig matressurs siden mennesket koloniserte Nord-Europa.
Sild svømmer koordinert i store stimer. Det gjør arten utsatt for overfiske. Mange tonn sild kan fanges i en enkelt fangst under fiske. Tidligere har flere sildebestander kollapset på grunn av overfiske.
Gir nye muligheter
Forskerne bak studien forteller at mye har forandret seg over de siste tiårene. Tilbake til 70-tallet, var det bare noen enkelte genetiske markører som ble brukt. De ble tatt «over samme lest» for alle populasjoner av sild.
Nå betyr ny teknologi at forskerne virkelig kan gå i detalj.
– Ved dagens forvaltning blir sildebestander definert av hvor de gyter og fiskes, fordi vi har hittil manglet metoder til å skille bestander, sier forsker Florian Berg.
Berg forklarer at dette gjør det mulig å gjenkjenne en rekke vesentlige forskjeller mellom de ulike sildepopulasjonene.
– Nå kan vi faktisk skille sild som gyter om høsten eller om våren med noe få markører. Vi kunne også koble flere genetiske markører til gener som ble regulert av salinitet og vanntemperatur ved gyting. Det er viktig for å skille populasjoner som gyter inne i fjordene, ettersom saltinnholdet er lavere der enn langs kysten.
Gyting lenger nord?
Resultatene av studien gjør at man også kan se på hvordan global oppvarming påvirker fiskebestandene, ettersom noen av genvariantene er assosiert med nettopp vanntemperatur ved gyting.
Medforfatter Leif Andersson er professor ved Universitetet i Uppsala. Han mener dette kan bety at enkelte sildepopulasjoner vil trekke lenger nord for gyting når vannet blir varmere.
– De genvarianter som oppstår i stort monn i farvannet rundt Irland og Storbritannia, som er det varmeste vannet der sild gyter, forventes å bli mer vanlig lenger nord, avslutter Leif Andersson .
Referanse
Fan Han, Minal Jamsandekar, Mats E Pettersson, Leyi Su, Angela P Fuentes-Pardo, Brian W Davis, Dorte Bekkevold, Florian Berg, Michele Casini, Geir Dahle, Edward D Farrell, Arild Folkvord, Leif Andersson. "Ecological adaptation in Atlantic herring is associated with large shifts in allele frequencies at hundreds of loci" (2020), eLife Science.