Ny blåskjellparasitt skaper hodebry

– I 2020 ble parasitten Marteilia påvist i et blåskjellanlegg i Dalsfjorden i Sunnfjord. Det underlige er at anlegget ligger i åpen sjø og dermed i et miljø hvor vi ikke trodde en komplett livssyklus for Marteilia var mulig, sier havforsker og sykdomsekspert Stein Mortensen.

Marteilia gir sykdom hos blåskjellene og kan føre til høy dødelighet. Derfor er det viktig å finne utbredelsen til parasitten og forstå hvordan den blir spredd.

Bare observert to ganger før

I Norge er denne parasitten oppdaget bare to ganger tidligere,  begge gangene i ville bestander i varme poller. Den første sikre påvisningen i Norge var i en nedlagt østerspoll på Bømlo i 2016.

– I 2019 samlet vi inn blåskjell fra flere slike poller. Marteilia dukket da opp i blåskjell fra den gamle østerspollen Espevikpollen på Tysnes.

Påvisningene er gjort i forbindelse med forskning og helseovervåking av blåskjell og østers som Havforskningsinstituttet gjennomfører.

– Funnet på Bømlo har vært grundig studert, og ble fulgt opp med undersøkelser av både ville og dyrkede blåskjell, sier Mortensen.

Fjorårets funn i Dalsfjorden ble gjort i forbindelse med at skjellene i to blåskjellanlegg skulle høstes.

– I forbindelse med høsting av blåskjell leverte to blåskjellanlegg i Dalsfjorden skjell til helsekontroll. Ved Veterinærinstituttet påviste de Marteilia i et blåskjell fra det ene anlegget. Anleggene ble båndlagt og fikk ikke levere skjell, sier Mortensen.

Parasitten trenger en mellomvert

Marteilia smitter ikke direkte fra skjell til skjell, men trenger en mellomvert.

– Trolig er mellomvertene til denne parasitten små hoppekreps i slektene Paracartia og Acartia. Utbredelsen av parasitten er knyttet til utbredelsen av disse hoppekrepsene, og vi tror at hoppekreps som finnes i det varme miljøet i pollene er mellomverter.

Detektivarbeid i Sunnfjord

– Sist juli dro vi til Dalsfjorden og Flekkefjorden for å prøve å finne ut hvordan anleggene kunne få parasitten i et område der den kanskje ikke burde være, sier Mortensen.

Det ble en omfattende jobb:

– Med god hjelp av eieren av ett av blåskjellanleggene gikk vi gjennom kart over området og synfarte hele området fra båt. Vi valgte ut steder der det kunne være et miljø for hoppekrepsene som er mellomverter og samlet inn ville blåskjell.

På to av lokalitetene ble det observert store mengder med tomme blåskjell på bunnen, det kan tyde på at det har vært dødelighet der.

Resultatene viste at en høy andel av de innsamlede skjellene var smittet.

– Det tyder på at de ville bestandene i området kan være et reservoar av Marteilia. Det er altså mulig at vi har funnet kilden til parasittfunnet i blåskjellanleggene, sier forskeren.

Dersom han har rett, åpner det for nye utfordringer:

– Miljøet på funnstedene er ganske ulikt det vi finner i østerspollene. Dette betyr nye utfordringer i arbeidet med å forstå både utbredelse og spredning av Marteilia, sier forskeren.

Fortsetter jakten på svar

For å finne svar om hvordan parasitten sprer seg slik at en kanskje kan hindre videre spredning, starter Havforskningsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen et doktorgradsstudium med fokus på Marteilia pararefringens i blåskjell – det er denne arten som er funnet i de norske skjellene.

– For å få inn mest mulig informasjon og data vil vi knytte sammen helsekontroll, overvåking og forskning i dette arbeidet, avslutter Stein Mortensen.