Slik kan akvatisk mat bekjempe sult og feilernæring
Fisk og annen akvatisk mat er lett tilgjengelige matvarer som gir mange fordeler for folkehelsen, særlig for barn og mødre, skriver kronikkforfatterne.
Fotograf: Eivind Senneset / HavforskningsinstituttetPublisert: 29.07.2021 Oppdatert: 02.08.2021
I september i år har FNs generalsekretær António Guterres invitert til et globalt toppmøte om bærekraftige matsystemer i New York. Hensikten er å fremme nye tiltak som skal endre måten verden produserer og forbruker mat på, og som gir fremgang på alle de 17 bærekraftsmålene.
Toppmøtet vil vekke verdens oppmerksomhet til det faktum at vi alle må jobbe sammen for å endre måten vi produserer, forbruker og tenker på mat.
Bakteppet er at sult og feilernæring øker globalt. Mer enn 820 millioner mennesker, 11 prosent av verdens befolkning, er i dag rammet av sult.
Innen 2030 skal sult og feilernæring være avskaffet. Det er ett av FNs bærekraftsmål. For å nå målet må vi inkludere alle matkilder. Akvatisk mat er all mat fra hav, elver og innlandsvann. Bærekraftig akvatisk mat kan spille en kritisk rolle i global matsikkerhet og ernæring.
Likevel er akvatisk mat ofte utelukket fra diskusjoner om mat- og ernæringspolitikk. Fiskeri- og havbrukspolitikken fokuserer ofte på biologisk produktivitet og økonomisk effektivitet fremfor matsikkerhet og ernæring.
Les også: Diskuterer sjømat før FN-toppmøte
Av den grunn ba FN Norge om å etablere det globale nettverket «Sustainable Food from the Oceans and Inland Waters for Food Security and Nutrition», med sikte på å øke bidragene fra fiskeri og havbruk til bekjempelsen av sult og feilernæring.
Akvatisk mat er en unik kilde til omega 3-fettsyrer, lett tilgjengelig protein og essensielle mikronæringsstoffer som vitamin A, B12 og D og kalsium, jod, sink, jern og selen. Fisk og annen akvatisk mat er lett tilgjengelige matvarer som gir mange fordeler for folkehelsen, særlig for barn og mødre.
Som foreldre ønsker vi å gi barna våre et best mulig kosthold, som både er trygt og sunt. Vi er opptatt av at rådene som gis til gravide om småbarnsforeldre skal være basert på forskning og best mulig kunnskap. I forskningen vår har vi funnet ut at mange gravide får i seg for lite jod, at god fettsyrestatus kan forebygge fødselsdepresjon, og at begge disse næringsstoffene har betydning for barns utvikling.
På HI jobber vi med å dokumentere både næringsstoff og fremmedstoff i akvatisk mat både nasjonalt og globalt. Relevante, pålitelige og oppdaterte analysedata for mat er nødvendig for å kunne beregne næringsinntak hos mennesker, deklarere næringsstoff i mat og forske på sammenhengen mellom inntak og helseutfall. Dette danner i sin tur kunnskapsgrunnlaget for kostholdsråd og ernærings- og helsepolitikk.
Sjømat-databasen inneholder data fra de siste 15 årene, og oppdateres jevnlig. Per i dag inneholder databasen mer enn 140 næringsstoff og miljøgifter i mer enn 60 arter og 50 sjømatprodukter. Som del av EAF Nansen-programmet samler vi inn fisk fra havområdene utenfor Afrika og Asia, og bidrar til å dekke kunnskapshull med lokale data på næringsstoff og miljøgifter.
Les også: Afrikansk fisk er rik på mange viktige næringsstoffer
Nobels fredspris i 2020 gikk til Verdens matvareprogram (WFP) blant annet for dets innsats i kampen mot sult. Nylig ble Dr. Shakuntala Haraksingh Thilsted erklært verdens matprisvinner i 2021 for sitt innflytelsesrike arbeid med ernæring, fisk og akvatiske matsystemer.
Begge disse prisene er enormt inspirerende og motiverende for oss som jobber med å øke kunnskapen om, og bruken av, akvatisk mat i et bærekraftig og robust matsystem. Vårt håp er at matvareprisen skal bidra til at akvatisk mat får mer oppmerksomhet som et bidrag til bedre matsikkerhet og ernæring, både nasjonalt og globalt.
Vi ønsker oss en mer offensiv rådgivning der fisk som kilde til viktige mikronæringsstoffer får en riktigere og tydeligere plass, og der akvatisk mat blir vurdert i tillegg til eller i stedet for supplement og berikning av annen mat.
Eksempler på hva vi vil se mer av, finner vi i Thilsteds arbeid i Bangladesh. Ved å ta utgangspunkt i lokale oppskrifter, bidro hun med å utvikle næringsrike produkter rettet mot mødre og barn. Soltørket hel småfisk ble brukt til å lage fiskechutney, og det ble laget grøt av fiskemel. I tillegg til å være næringsrike produkter bidro dette også til redusert matavfall, og økt inntekt for de lokale produsentene. Slike ernæringssensitive innovasjoner kan forbedre kosthold, ernæring og levebrød for sårbare kvinner, menn og barn i lav- og mellominntektsland over hele verden.
Klarer vi å forvalte vannressursene på en bærekraftig måte og holde hav, innsjøer og elver rene, kan mat fra disse økosystemene bidra til både nåtidens og fremtidens matsikkerhets- og ernæringsutfordringer. FN-toppmøtet i september er en gyllen anledning til å sette bærekraftig akvatisk mat på agendaen.
Les også: Sjømat kan bidra til at de fattigste har nok næringsrik mat