Forskerne svarer: Hva er greia med jod?

Denne saken ble første gang publisert i juni 2021, men er stadig aktuell, og derfor løftet frem til glede for nye lesere. 

Jod er et grunnstoff kroppen trenger, særlig foster og nyfødte som utvikler hjernen. De får jod fra moren.

– Alle studier som er gjort i Norge, viser at kvinner i fruktbar alder får i seg for lite jod, sier Lisbeth Dahl, ernæringsforsker ved HI.

Jodmangel hos mor i graviditeten kan henge sammen med redusert hjerneutvikling hos barnet.

Lisbeth Dahl og forskerkollega Maria Wik Markhus forklarer:

– Hva betyr det i praksis?

– Vi vet at alvorlig jodmangel i graviditeten kan ha alvorlige konsekvenser, som permanent hjerneskade hos spedbarn. Det er mild til moderat jodmangel som er utbredt i Norge.

– Noen studier tyder på at en slik jodmangel hos mor kan henge sammen med dårligere språkutvikling, atferdsproblemer og redusert finmotorikk hos barnet, men vi har ikke nok dokumentasjon til å konkludere.

– Hva er grunnen til at mange har for lite jod?

– Det er fordi vi spiser for lite av de få matvarene som inneholder jod. Mager fisk, som torsk, hyse og sei, er råvaren i et typisk norsk kosthold som inneholder mest jod. Siden vi spiser stadig mindre sjømat, er melkeprodukter i dag den viktigste jodkilden i praksis.

– Men det spiser vi også mindre av. Mange unge kvinner bytter for eksempel ut kumelka med plantemelk som i de fleste tilfeller ikke inneholder jod.

(Les også: Lite jod i plantebasert melk)

– Hva er risikoen for oss som ikke er gravide eller ammende?

– Konsekvensene av jodmangel varierer med graden av mangel og når i livsløpet det skjer. Både lavt og høyt inntak er forbundet med forstyrrelser i stoffskiftet, som reguleres av hormoner i skjoldbruskkjertelen. 

– Et symptom på begge deler er struma. Struma som oppstår i forbindelse med jodmangel, er uttrykk for at kroppen strever med å lage nok stoffskiftehormoner. Skjoldbruskkjertelen vil da vokse i størrelse for å forsøke å ta opp mer jod.

– Hjelper det å kjøpe bordsalt med jod?

– Nei. Innholdet av jod i jodisert bordsalt er så lavt at det ikke har noen praktisk betydning. Du må i tilfelle spise 30 gram salt til dagen for å dekke jodbehovet, og så mye salt bør du virkelig ikke spise.

– På verdensbasis er jodisert salt i bordsalt, brødvarer og andre industrielle matprodukter en viktig kilde til jod i kosten. Dette har ikke vært lov å bruke i Norge, men spørsmålet er oppe til vurdering hos helsemyndighetene.

– Hva er problemet?

– Det er en avveiing mellom nytte og risiko. Vi skal ikke ha for lite jod, men heller ikke for mye. Barn har lavere behov og lavere øvre grense. Barna med høyest inntak av melkeprodukter kan risikere å få for mye jod om vi i tillegg tilsetter det i for eksempel brød.

– Hva med å ta et standard kosttilskudd dersom du vet at du kanskje ikke spiser nok av det du bør?

– De fleste studier viser at de som tar kosttilskudd har bedre jodstatus enn de som ikke tar kosttilskudd. Mengden jod i en kapsel tilsvarer ofte dagsbehovet, så hvis du tar dette daglig eller mange ganger i uka, og i tillegg spiser melkeprodukter og fisk, vil du sannsynligvis ha mer jod enn de som ikke tar tilskudd.

– Men når det kommer til kosttilskudd, er vi usikre på om det kan være en uheldig hurtigløsning om du har et dårlig utgangspunkt. At overgangen fra dårlig til god jodstatus kan bli for brå. De som har dårlig jodstatus, har også lavere toleranse for bråe endringer.

– Det er grunnen til at vi ernæringsforskere helst skulle sett at alle hadde et kosthold som sikret god jodstatus gjennom livet. Siden vi vet at sjømat er den beste jodkilden, har vi i Norge gode forutsetninger for å klare dette.

(Norske helsemyndigheters råd til kvinner i fruktbar alder er å ta kosttilskudd dersom de ikke er i stand til å få i seg nok jod via maten. Gå til egen sak på Helsenorge: Viktig å få nok jod)