Juni

Usikker på hvordan strandlek med dyrene fra havet best gjøres? Her kommer noen tips fra fagfolk. 

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) kom i dag med kvoteråd for 2022 for botnfiskbestandane i Nordsjøen og områda rundt.

Han har fisket 88 arter og lå en stund på 200 fisketurer i året. Jan Hinriksson gir deg sine beste fisketips.

I 2020 undersøkte HI 141 prøvar av fiskefôr og fôrmiddel på oppdrag for Mattilsynet. Ingen av prøvane inneheldt uønskte stoff over øvre grenseverdiar.

Lave andeler rømt oppdrettslaks i elvene i fjor, men fremdeles mye rømt laks i enkelte elver.

Ved hjelp av satellittmerker, ser forskerne på reiseruta til utvandrende villaks. Dette kan gi verdifull informasjon om hva som skjer med laksen når den kommer ut til storhavet.

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

Det er én av konklusjonene etter fire års forsknings på fritidsfiske.

Plastproblemet går i dag på tvers av alle grenser mellom land og økosystemer. Derfor krever også plastforskningen en helhetlig og global tilnærming, mener forskerne bak et nytt initiativ.

One Ocean-studentene fikk en forsmak på hvordan de skal samle forskningsdata når de seiler verdenshavene med Statsraad Lehmkuhl det neste året.

I et nytt feltforsøk setter forskerne lakselus på små sjøørret. Målet er å se hvordan fisken klarer seg.

Plast som driver i land på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard kommer fra havområdene i nærheten. Det viser en ny studie.

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

En ekspertgruppe har sett med nye øyne på alle de særlig verdifulle områdene i norske havområder (SVO-er). De går inn for færre og større områder, som også fanger opp samspillet i havmiljøet.

Unge kvinner i Norge har for lite jod, hører vi ofte fra ernæringsforskerne våre. Hvorfor? Og hva har det med havet å gjøre?

En ny studie viser at plantemelk inneholder svært lite jod sammenliknet med kumelk. Unntaket er noen typer havremelk som er tilsatt jod.

Årets metoderevisjon for kysttorsk har resultert i en ny deling av bestanden. Fra i år gir ICES separate råd for bestandene nord og sør for 67°N.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120  tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.

Lakselus som er lyse og gjennomsiktige kan skape problemer for rensefisken som spiser lus av laksen. Nå tyder en ny studie på at sollyset betyr mye for hvor mørk i fargen lakselusen blir.

I fjor fikk vi inn 22 observasjoner av brugde. Hai-forsker Claudia Junge vil gjerne ha enda flere meldinger fra folk som treffer på denne vennlige hai-kjempen i sommer.

Nye bevis for at kvalane ikkje berre syng under paringsleiken i sør.

Elevar om bord på autolinebåten «Skulebas» skal skaffe etterlengta kunnskap om haibestanden.

Kronikk i Forskersonen 31. mai: Også Norge bør få en strategi for overgangen til dyrefri testing.

For første gang har forskerne undersøkt hvor lang tid det tar før selen dør under den norske selfangsten. – Viktig kunnskap for å sikre en god dyrevelferd, sier HI-forsker. 

Men mykje krill i fangstane kan bli fluor-festbrems

Nye forsøk viser at lakselus som er klar for å feste seg på fisk, trekker opp mot vannflaten uavhengig av lysforhold. Det kan bety at forebyggende tiltak som skjerming og flytting av laks i oppdrettsanlegg lenger ned i merdene, virker bedre enn man trodde.

Havets tilstand: På den internasjonale dagen for verdens hav gjorde havforskningsdirektør Sissel Rogne opp status for havets helse og produktivitet. Se talen her.

Nytt forskningsprosjekt skal finne ut hvor mye søppel oppdrettsanleggene etterlater seg på havets bunn, og hva slags type søppel det er. 

I vår nye serie «Sjømat for landkrabber» blir du bedre kjent med middagen din! Vi ser nærmere på hvilke nyttige og viktige næringsstoffer som du bør få i deg gjennom kostholdet, hvordan de funker og hvorfor du trenger de. Vi ser også på de mindre trivelige stoffene, de som vi ikke skal få i oss for mye av.