Her slippes tare-grus ned på havbunnen

- Jeg sier farvel til babyene mine, sier senioringeniør Tone Kroglund over båtrekka i Flødevigen og ler. Hun ser på at forskerkollega Stein Fredriksen tømmer en hel kjølebag med grus ned på en av teststasjonene i skjærgården i Arendal. 

Og det er ikke hvilken som helst grus. I akvariehallen på forskningsstasjonen Flødevigen, har hun sammen med kollegaene Stein Fredriksen og Henning Steen, dyrket frem små tareklaser på steiner. 

Når sukkertaren forsvinner, for eksempel i forbindelse med hetebølger som i 1997, 2002 og 2006 etableres trådformede algematter som gjør det vanskelig for sukkertaren å reetablere seg uten hjelp, forteller Fredriksen. 

Trenger litt starthjelp 

Derfor er løsningen å gi sukkertaren litt starthjelp: Ved å dyrke de på steinbunnen de trenger, festes hapteren («røttene», red.anm.) rundt steinen og kan slippes ned på bunnen. Da er taren allerede blitt av en viss størrelse, og kommet over den mest sårbare fasen. 

- Tyngdekraften gjør at steinen sikter ned mot bunnen med taren på toppen, nesten som en fallskjerm, forteller Steen.  

Prosjektet har vært under utvikling i mange år, men nå har forskerne kommet til aktiv utprøving. Nå har de plassert ut såkalt Grønn Grus på fire teststasjoner som skal følges opp utover sommeren.  

- Nå blir det selvsagt spennende å se hvordan utviklingen blir, sier Tone Kroglund mens hun knipser bilder med telefonen. 

For å kunne følge opp stasjonene i ettertid, er nøyaktige referansepunkter med både koordinater og bilder en nødvendighet for å finne tilbake til utsettingsstedet. Kun en liten mengde grus ble satt ut, og den forsvinner raskt av syne mellom annen vegetasjon mens taren er liten. 

Internasjonale ambisjoner

Nå har forskerne inne en søknad om EU-midler til prosjektet. 

- Dette er et  spennende europeisk samarbeidsprosjekt i tråd med FNs tiår for økosystem-restaurering. Vi har som mål å restaurere tang- og tareskoger fra Kanariøyene i sør til Finnmark i nord og flere metoder skal prøves ut i tillegg til grønn grus, sier forskningssjef Frithjof Moy. 

Men foreløpig er det småskala-utprøving i Arendal som står for tur. Og det kommer med visse yrkesmessige fordeler, skal en tro Stein Fredriksen. Når han kaster den siste grusen over bord, blir han stående igjen med litt velsmakende sukkertare mellom fingrene. 

- Mm! Eller så kan vi bare spise resten, sier han. Og gjør nettopp det.