Ny rapport: Antibiotikaresistens fra havet kan dukke opp på sykehus i fremtiden

I 2014 kom det en rapport som oppsummerte antibiotikaresistens-situasjonen i Norge. Rapporten ble gitt ut av Helse- og omsorgsdepartementet og omfattet mange ulike fagfelt. HI-forsker Bjørn Tore Lunestad jobbet med hav-delen av rapporten.

Nå er oppfølgeren klar.

– 2014-rapporten kom med mange anbefalinger. Den viktigste av dem var å redusere forbruket av antibiotika. For fisk kan det egentlig ikke bli noe mindre, nå er det kun snakk om et par hundre kilo i året, sier han.

Kloakken havner i havet

Hovedkonklusjonen i den nye rapporten er at det ikke er mulig å redusere antibiotika-forbruket noe særlig mer i Norge.

– I havet er det generelt liten grad av resistens. Det er bra. Vi er ikke særlig bekymret, men vi er nødt til å følge med, sier Lunestad.

Havet er nemlig mottaker av alt fra land: avrenning fra dyr, landbruk, transport, industri og kloakk. I denne avrenningen kan det være bakterier, rester av antibiotika, tungmetaller og desinfeksjonsmidler.

Kan dukke opp på sykehus

Havet er også fullt av bakterier som naturlig hører til der.

–  Det er én million bakterier per milliliter upåvirket sjøvann, sier Lunestad.

Bakteriene i havet har også sine egne resistensgener, og de endrer seg hele tiden.

–  Vi ønsker å finne ut hvilke bakterier og gener i havet som sprer resistens. For de kan dukke opp på sykehus om noen år. Vi har særlig vært opptatt av Vibrio-bakterier og en viktig sykdomsbakterie som heter Klebsiella pneumoniae, sier forskeren.

Tungmetaller kan også skape resistens

Det er imidlertid ikke bare antibiotika som får bakterier til å bli resistente.

– Vi er også opptatt av at andre stoffer kan bidra til utvikling av resistens. Derfor ser vi på om tungmetaller fra oppdrett og kloakk kan fremme utvikling av antibiotikaresistens, sier Lunestad.

Hopper på plast

Bakterier i havet, både de som hører til der og de som kommer fra land, utveksler gener med hverandre.

– Vi er interesserte i å se hva som skjer. Siden bakterier ofte vil vokse på en overflate, har vi begynt å se nærmere på plast i havet, sier Lunestad.

Hvis det kommer en plastbit drivende, vil bakterier hoppe på og lage et belegg, også kalt en biofilm, på den.

Virus frakter bakterie-DNA

I én milliliter upåvirket sjøvann finnes det også 100 millioner virus. Noen dem kan infisere bakterier.

– Virustypene som infiserer bakteriene, hopper inn på arvestoffet, tar med seg litt bakterie-DNA, og tar det med videre til andre bakterier. Dette bakterie-DNA-et kan ha info om antibiotikaresistens, sier Lunestad.

Forskerne vet lite om dette, så derfor skal de fremover hente virus i havet og undersøke hvilke gener de har.

Lunestad og kollegaene har også begynt å samle inn tarmprøver fra ulike sjøpattedyr.

– De har jo vår temperatur. Sel og hval har tarmbakterier som er av interesse for folk, sier forskeren.