Publisert: 25.03.2021 Oppdatert: 26.03.2021
I 2014 kom det en rapport som oppsummerte antibiotikaresistens-situasjonen i Norge. Rapporten ble gitt ut av Helse- og omsorgsdepartementet og omfattet mange ulike fagfelt. HI-forsker Bjørn Tore Lunestad jobbet med hav-delen av rapporten.
Nå er oppfølgeren klar.
– 2014-rapporten kom med mange anbefalinger. Den viktigste av dem var å redusere forbruket av antibiotika. For fisk kan det egentlig ikke bli noe mindre, nå er det kun snakk om et par hundre kilo i året, sier han.
Hovedkonklusjonen i den nye rapporten er at det ikke er mulig å redusere antibiotika-forbruket noe særlig mer i Norge.
– I havet er det generelt liten grad av resistens. Det er bra. Vi er ikke særlig bekymret, men vi er nødt til å følge med, sier Lunestad.
Havet er nemlig mottaker av alt fra land: avrenning fra dyr, landbruk, transport, industri og kloakk. I denne avrenningen kan det være bakterier, rester av antibiotika, tungmetaller og desinfeksjonsmidler.
Havet er også fullt av bakterier som naturlig hører til der.
– Det er én million bakterier per milliliter upåvirket sjøvann, sier Lunestad.
Bakteriene i havet har også sine egne resistensgener, og de endrer seg hele tiden.
– Vi ønsker å finne ut hvilke bakterier og gener i havet som sprer resistens. For de kan dukke opp på sykehus om noen år. Vi har særlig vært opptatt av Vibrio-bakterier og en viktig sykdomsbakterie som heter Klebsiella pneumoniae, sier forskeren.
Det er imidlertid ikke bare antibiotika som får bakterier til å bli resistente.
– Vi er også opptatt av at andre stoffer kan bidra til utvikling av resistens. Derfor ser vi på om tungmetaller fra oppdrett og kloakk kan fremme utvikling av antibiotikaresistens, sier Lunestad.
Bakterier i havet, både de som hører til der og de som kommer fra land, utveksler gener med hverandre.
– Vi er interesserte i å se hva som skjer. Siden bakterier ofte vil vokse på en overflate, har vi begynt å se nærmere på plast i havet, sier Lunestad.
Hvis det kommer en plastbit drivende, vil bakterier hoppe på og lage et belegg, også kalt en biofilm, på den.
I én milliliter upåvirket sjøvann finnes det også 100 millioner virus. Noen dem kan infisere bakterier.
– Virustypene som infiserer bakteriene, hopper inn på arvestoffet, tar med seg litt bakterie-DNA, og tar det med videre til andre bakterier. Dette bakterie-DNA-et kan ha info om antibiotikaresistens, sier Lunestad.
Forskerne vet lite om dette, så derfor skal de fremover hente virus i havet og undersøke hvilke gener de har.
Lunestad og kollegaene har også begynt å samle inn tarmprøver fra ulike sjøpattedyr.
– De har jo vår temperatur. Sel og hval har tarmbakterier som er av interesse for folk, sier forskeren.