Elever ved Fiske- og fangst på Måløy videregående skole reiste i oktober ut med forskere fra HI, for å samle inn data som kan gi innsikt i pigghåbestandens utvikling.

Les mer: HI starter årlig tokt med Måløy VGS

Men hvordan går det når man sender 12 elever og to lærere om bord som mannskap på en autolinebåt sammen med erfarne toktfolk fra HI?

– Da vi startet var det ingen som visste helt hva vi gikk til, så vi var veldig spente. Men alt har gått veldig fint. Elevene er veldig dyktige og hjelpsomme, og vi har kommet inn i fine rutiner med linesetting, draging og prøvetaking, forteller toktleder Tone Vollen.

Vellykket tokt

I tillegg til at samarbeidet mellom forskere og elever har gått over all forventning, har også datainnsamlingen vært vellykket.

– Vi har rundet 280 linesettinger og har samlet inn masse data og prøvemateriale. Dette skal analyseres videre når vi kommer på land, sier Vollen.

I tillegg til data på lengde, vekt, kjønn, modningsstadium og antall unger, er det samlet pigger som brukes til å lese alder fra, og vevsprøver til genetiske analyser. Elevene Sondre Blom Landøy og Kristoffer Vines Kjæmpenes er enige om at det har vært interessant å lære om hvordan forskinga fungerer.

– Vi lærte litt om pigghåen, hva som er inni og hvordan man ser hvilket kjønnsstadium den er i. Med alle stasjonene har vi fått god trening på å kaste ile og hale line. Det har vært kjekt å prøve døgndrift, for da har vi fått prøvd oss på hvordan det er på en skikkelig linebåt, forteller guttene.

Økende bifangst

Pigghåtoktet er et samarbeid mellom Måløy videregående skole og Havforskningsinstituttet, om bord på opplæringsfartøyet «MS Skulebas», og går i kjerneområdet mellom Egersund i sør og Rørvik i nord.

Pigghå er en liten hai som ble fredet på 2000-tallet, etter at bestanden kollapset som følge av lang tids overfiske. De siste årene er det imidlertid mye som tyder på at bestanden har tatt seg opp.

– Fiskere opplever økende bifangst av pigghå, noe som er problematisk fordi de ødelegger garn og det går på bekostning av annen fangst. Både rapporter fra kystfiskere og våre egne analyser tyder på at bestanden er i vekst, men vi har lite nyere data på bestandsutviklingen, forteller forskningssjef Ole Thomas Albert.

Forskning versus fiskeri

På forskningstokt drar man lina på ulike stasjoner på forhåndsbestemte steder. Da får man et bilde av hvor mye pigghå det er i et større område, men fangsten blir ikke like stor overalt. Akkurat det var en liten tålmodighetsprøve for elevene.

– Det er litt kjedelig og føltes litt bortkasta å hale så mange liner uten pigghåfangst. Da hadde vært bedre å sette på plasser hvor vi kunne få noen skikkelig store fangster om bord, mener Kristoffer.

Hensikten med forskningen er å få et mest mulig riktig bilde av hvordan mengden pigghå varierer i hele utbredelsesområdet. Derfor er det viktig at stasjonene er spredt, og at man ikke bare undersøker steder hvor man allerede vet det er mye pigghå.

– Forskning skiller seg fra et vanlig fiskeri, hvor målet gjerne er å maksimere selve fangsten. For oss er det viktig å kartlegge et helt område, dersom vi skal kunne si noe om bestanden som helhet, sier Albert.