Satellittmerket makrellstørje svømte 15 000 kilometer på ett år

– Det er helt vilt. Vi hadde aldri trodd at merket skulle løse seg ut bare 15 kilometer fra der vi fanget fisken for ett år siden, sier havforsker Keno Ferter, som også klarte å finne igjen merket i sjøen.

September 2020: Forskerne satte satellittmerke i ryggen på en 250 kilos makrellstørje utenfor Florø. Dette var en av de nordligste merkingene av verdens største tunfisk-art.

Krysset Nord-Atlanteren på en måned

Satellittmerket er programmert til å samle inn data i nøyaktig ett år før det løser seg ut, flyter til overflaten og sender data hjem på epost. Forskerne vil helst finne selve merket også, som inneholder enda mer data. Da kan de lære mest mulig om kjempefiskens utbredelse og vandringer.

– Og for en vandring denne fisken har hatt! En første analyse tyder på at den har svømt over 15 000 kilometer målt i rette linjer og gjort imponerende dykk til nesten tusen meters dyp. Den har vært nær overflaten daglig, sier Ferter.

Fra Florø dro makrellstørja vest forbi Shetland, nesten til Canada, tilbake østover inn i Middelhavet, nordover forbi Irland og Shetland, opp i Norskehavet vest for Brønnøysund, så sør igjen til Florø. Puh.

Årets merking pågår nå. Se video av det og da forskerne fant igjen satellittmerket fra i fjor:

(Media? Bruk gjerne våre bilder og videoer. Bygg inn vår film eller klikk her for å gå til en nedlastingsmappe med flere bilder og video uten grafikk.)

Tyder på god retningssans – og godt matvett

Makrellstørjebestanden hentet seg inn igjen fra et historisk overfiske. Store stimer av kjempefisken svømmer igjen på årlig sommerbeite langs Norskekysten. Det var derfor ikke usannsynlig at merket skulle dukke opp i norsk farvann.

– Vi hadde kanskje ventet oss et sted langs Norskekysten-ish, men ikke på prikken samme sted, sier Keno Ferter, som leder merkeprosjektet.

Kollega Leif Nøttestad er bestandsansvarlig for makrellstørje – og gleder seg stort over de nye dataene.

– Dette tyder på en enorm homing - altså evnen makrellstørja har til å finne tilbake til gode beiteområder som den kan gjenta år etter år, sier han.

Merkedata gir unik kunnskap

– Også på 50- og 60-tallet så man at makrellstørjene som kom til Norge økte i vekt med noen titalls kilo fra år til år. Det var også et tegn på at de samme fiskene kom igjen og igjen for å beite i våre rike havområder, sier Nøttestad.

Han forteller at merkedataene har stor verdi for forskningen på arten. De kan nemlig vise oss ukjente gyteområder, beiteområder og hvor lenge størja oppholder seg i hvilke farvann. 

– Hvor ofte fisken er i overflaten versus på dypet er relevant når vi skal anslå hvor mye makrellstørje vi har i norske farvann – da baserer vi oss blant annet på observasjoner i overflaten og på sonar, forklarer Leif Nøttestad.

– Teknologien har et enormt potensial. Når vi får så gode data fra én fisk i norske farvann, tenk hva vi kan lære av flere individer over en årrekke, sier Nøttestad.

Venter mer data om størjas hemmeligheter fremover

Norske forskerne merket fem størjer i fjor og holder på med årets merking nå. De har funnet en effektiv og skånsom merkeprosedyre.

– Vi har funnet igjen tre av fjorårets merker. Hvert av disse inneholder et helt år med data, over seks millioner datapunkter, som vi nå skal analysere og publisere vitenskapelig så fort som mulig, forklarer Ferter.

– Også årets sesong har vært vellykket og vi gleder oss til flere spennende vandringsruter i årene som kommer, sier Ferter.

Satellittmerkene er del av et stort internasjonalt merkeprosjekt (ICCAT-GBYP), som er finansiert av EU, Den atlantiske tunfisskommisjonen ICCAT og andre institusjoner, som Havforskningsinstituttet. ICCAT bruker forskningen til å sikre bærekraftig forvaltning av den tidligere truede arten.