Tema: Makrellstørje
Atlantisk makrellstørje er en ettertraktet matfisk. (Foto: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet)
Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 17.12.2024
Makrellstørja kalles også blåfinnet tunfisk ("BFT") eller størje på kort. Den hører til makrellfamilien (Scombridae).
Makrellstørja er kanskje den mest ikoniske fiskearten på den blå planeten vår. Den kan også være verdt sin vekt i gull på internasjonale fiskemarkeder.
Fisken har en fascinerende biologi: Basert på data fra elektroniske merker med dybdesensor vet vi at størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 1000 meters dyp.
Forvaltet som to bestander
Vi opererer med to bestander av makrellstørje i det nordlige Atlanterhavet: Den vestlige makrellstørja gyter i området ved Mexico-gulfen, mens den østlige makrellstørja gyter om våren i mai–juni, primært på tre gytelokaliteter i Middelhavet.
Det er hovedsakelig den østlige makrellstørje som vandrer og beiter i norske farvann. Etter gyting legger den ut på omfattende næringsvandring i Atlanterhavet.
På grunn av en økt bestand, har det de siste årene vandret stadig mer makrellstørje til norske farvann på intensivt beite langs kysten og i Norskehavet. Makrell, sild, kolmule og annen stimfisk er viktigste føden ved siden av blekksprut og krepsdyr.
Østlig makrellstørje blir kjønnsmoden ved omtrent 4-årsalder. Fisken er da over én meter lang.
Ettertraktet som sushi
Framdelen av kroppen er dekket med et "panser" av sammenvokste skjell. Ryggen er blåsvart, sidene skinner likt perlemor og buken er hvit. Der finner vi også noen delikate, fettmarmorerte filetstykker.
Makrellstørja er en ettertraktet delikatesse, særlig i det internasjonale markedet for rå fisk, til sushi og sashimi. Fisken har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder.
Havforskningsinstituttet forsker også på mulighetene for å lagre størje levende i merd, som kan være én av flere metoder for å øke prisen på og verdiskapningen av denne ikoniske arten i våre farvann.
Status, råd og fiskeri
Bestanden av makrellstørje i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet har økt betydelig i femtenårsperioden fra 2008 til 2022. Etter et historisk overfiske, er makrellstørjebestanden nå ansett for å være bærekraftig forvaltet, og ivaretar kriteriene fra Marine Stewardship Councils (MSC) sertifisering for bærekraftig standard.
Det er tøffe grep i forvaltning og kontroll som har ført til at bestanden har hentet seg inn igjen. Betydelig underrapportering av totalfangster var tidligere fremtredende, spesielt fra 1998–2007. Kontrollregimet for makrellstørje har blitt betydelig bedre de siste 10–15 årene og er nå et av de strengeste i verden.
Også bedre og mer kunnskap om makrellstørja har kommet til, og nye forvaltningsstrategier har blitt vedtatt i samarbeid mellom forskere og forvaltere.
Forvaltningsorganisasjonen Den atlantiske tunfiskkommisjonen ICCAT (hvor Norge er medlem) beregner det potensielle langtidsutbyttet (årlig, høstbart overskudd) for østlig makrellstørje til om lag 50 000 tonn.
Totalkvoten for østlig makrellstørje ble satt til 40 570 tonn for årene 2023, 2024 og 2025. Den norske kvoten er på 386,4 tonn makrellstørje i 2024.
Makrellstørja fiskes internasjonalt hovedsakelig med snurpenot og line, men også med stang, drivgarn og fiskefeller.
Historisk fiskeri i Norge
I uminnelige tider har kjønnsmoden makrellstørje fra 4–20 år (30 kg til over 470 kg) besøkt norskekysten fra Oslofjorden til Troms fra juli til oktober. De største individene svømmer raskest og vandrer også lengst.
På 1950- og 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon på østlig makrellstørje, med årlige fangster opp mot 15 000 tonn. Det ble fisket 5430 tonn makrellstørje i snitt mellom 1950 og 1970.
Makrellstørja ble hovedsakelig tatt med snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden, men med et klart tyngdepunkt på Vestlandet, spesielt utenfor Rogaland og Hordaland.
Makrellstørja var en vanlig gjest frem til slutten av 1970-tallet, da stadig færre fisker fant veien til norskekysten. I 1986 var dette fisket foreløpig historie, helt til den historiske tilbakekomsten av makrellstørje i norske farvann fra 2012 og framover.
Moderne fiskeri i Norge
På grunn av den positive bestandsutviklingen gjenåpnet Norge i 2014 fisket etter makrellstørje i norsk økonomisk sone (NØS).
Satellittmerker fra makrellstørje, visuelle observasjoner, og fangster beviser i nyere tid at makrellstørja har økt betydelig fra 2012–2023 i norske farvann langs norskekysten og i Norskehavet.
Vitenskapelige resultater fra det omfattende satellittmerkingsprosjektet ved Havforskningsinstituttet har dokumentert at makrellstørja oppholder seg 68 dager i gjennomsnitt i norske farvann, hvor de hovedsakelig beiter aktivt i de øverste vannlagene med hovedfokus på makrell. Resultatene viser også at dekan dykke ned til 1200 meter. Ny kunnskap tyder også på at noen makrellstørjer beiter i norske farvann gjennom høsten og hele vinteren.
Forskerne har merket årets ellevte og siste kjempetunfisk – totalt 25 makrellstørjer siden 2020.
Norge fikk gjennomslag for høyere kvote av makrellstørje i østlige Atlanterhavet og Middelhavet, tilsvarende totalt 383 tonn i 2023. Den norske kvoten på makrellstørje har mer enn tidoblet seg fra drøye 30 tonn i 2014 til 386 tonn i 2024. Det ble fisket i overkant av 150 tonn makrellstørje av norske fiskere i 2024.
Dette har over tid ført til at fisket i Norge har økt kraftig i omfang fra kun ett kystnotfartøy i 2014–2016 til en liten flåte på rundt ti fartøy de siste årene. Det var syv fartøy som fikk tillatelse til å delta i fisket med not i 2024.
I 2020 startet et vitenskapelig basert rekreasjonsfiske etter makrellstørje med stang, som i 2023 utgjorde 58 ulike fiskelag, og økte til hele 79 fiskelag i 2024. Dette bidrog til at det nå også har kommet i stand et kommersielt stangfiske. Havforskningsinstituttet jobber med å kvantifisere utviklingen de siste årene i utbredelse og mengde makrellstørje som vandrer til og beiter i norske farvann. Havforskningsinstituttet har videre tatt en rekke biologiske, økologiske, genetiske, næringsstoff – og miljøgift prøver og utført analyser fra de ulike redskapsgruppene for å øke kunnskapsnivået om makrellstørje som befinner seg i norske farvann.