Publisert: 30.09.2021 Oppdatert: 05.10.2021
Når du kjører nordover fra Bergen langs E39 i en drøy time kommer du etter hvert ned gjennom en lang, bratt tunnel. Så er du plutselig på Matre. Her innerst i Masfjorden ble en forskningsstasjon åpnet høsten 1971. Femti år senere er stasjonen den største arbeidsplassen i bygden, og arbeidsgiveren til 40 personer i et verdensledende forskningsmiljø.
Fra det lille stedet mellom Masfjorden og Matrefjellene har det nemlig kommet mye viktig lakse-forskning de siste 50 årene. Mange av funnene har hatt enorm påvirkning på laksenæringen i Norge og i utlandet.
Nøkkelen til suksessen er vann. Nærmere bestemt vann fra kraftverket til BKK – Matres andre store arbeidsgiver, i tillegg til barneskolen.
– Vi har fem ferskvannskilder: fire fra kraftverket, den siste fra Matreelven, sier Ragnar Nortvedt.
Han flyttet med familie til Matre første gang som hovedfagsstudent i 1985, og kom tilbake som stasjonssjef i 2017.
– Tilgangen til kraftverket er helt sentralt, det er livsnerven vår. Kjølevannet derfra er oppvarmet, så tidligere ga det oss muligheter til å gjøre forsøk med ulike vanntemperaturer, noe som ikke var vanlig på den tiden, sier Nortvedt.
I dag er anlegget blitt topp moderne, og kan levere vanntemperaturer fra 1 til 21 grader.
– Vi har 381 kar med fisk i forsøkshallene våre, og kan gjøre mange eksperimentelle studier samtidig, sier Nortvedt.
Vanntemperatur, saltinnhold, oksygen-nivåer, lys-regimer og fôring kan overvåkes og reguleres via et automatisert driftsanlegg. Nå kan forskerne selv styre forsøksbetingelsene fra PC-ene sine. Og så se hvordan fisken reagerer.
I tillegg kommer to sjøanlegg noen kabellengder lenger ute i Masfjorden.
– Temaene vi forsker på er til stor nytte for forvaltningen og oppdrettsnæringen. Innenfor fiskevelferd, lakselusproblematikk, fiskeernæring, populasjonsgenetikk og reproduksjon er det mange forskere og mye aktivitet, sier stasjonssjefen.
Noen forskere er bare innom Matre i noen uker eller måneder for å gjøre forsøk. Mens andre blir i mange år.
Den som har blitt værende lengst, er Tom Hansen.
– Jeg kom som hovedfagsstudent i 1980, flyttet hit i 1982 og fikk fast stilling i 1983, sier han.
Nå bor han litt oppe i fjellsiden, rett ovenfor kraftverket. Han kan se forskningsstasjonen fra huset.
– Jeg har jobbet her i cirka 40 år, så da skjønner du at det er fantastisk. Det er et godt miljø, jeg trives på landet og barna mine har vokst opp her, sier han.
– Og i tillegg får jeg jobbe med det som interesserer meg mest i hele verden. Jeg har en høy grad av frihet til å planlegge mine egne dager og forfølge egne ideer.
Til daglig jobber Hansen med laksegenetikk. De siste årene har det handlet mye om det han kan kaller «klonale linjer».
– Vi lager laks som er identiske, omtrent som eneggede tvillinger. Bare at vi kan lage 3000-4000 helt like fisk, sier han.
Hansen, som selv var stasjonssjef på 90-tallet, har vært vitne til en enorm utvikling av forskningsstasjonene de 40 årene han har vært der.
– Hvis du skulle gjøre noe omfattende forskning da jeg kom hit, måtte du nesten skaffe et nytt bygg og penger til de fasilitetene som trengtes. Mens nå har vi de beste fasilitetene i hele verden, sier han.
– I dag er det bare å gå inn på en PC og bestemme hvilken temperatur fisken skal ha, daglengde, saltinnhold, hvilket fôr og så videre.
Men har det kommet noen viktige forskningsresultater ut fra Matre? Å, ja.
Da Tom Hansen kom til Matre tidlig på 1980-tallet, tok det mellom 18 og 30 måneder fra eggene ble strøket, altså at de ble befruktet, til laksen kunne settes ut i sjøvann.
– Noe av det første vi grep fatt i da jeg begynte, var hvordan vi kunne gjøre lakseproduksjonen årstids-uavhengig. Dette måtte vi løse, sånn at forskningen kunne gå mye fortere, sier forskeren.
Første gangen Matre-forskerne forsøkte å fikse problemet på 80-tallet, strøk de eggene i september og hadde sjøklar fisk i juni. Men det var for raskt.
– På denne tiden ble all laksesmolt satt i sjøen i mai og juni, men næringen var interessert i å sette ut fisken på en annen årstid. Det blir som når bonden sår flere ganger for å få flere avlinger. Hvis de kunne sette fisken ut mellom august og november, ville de få mer spredning i produksjonen, sier Hansen.
Da forskerne fant rett mengde lys og riktig temperatur i vannet, knekte de koden og fant den perfekte produksjonstiden. Nå gikk det kjappere, men ikke for kjapt. Selv om noe fisk settes ut tidligere, er det i dag mest vanlig å sette ut fisken fra august til oktober.
– Mesteparten av fisken som settes ut i sjøvann nå, er under ett år. Det har hatt enorme konsekvenser for verdens laksenæring. Plutselig kunne settefiskanleggene doble og tredoble produksjonen sin fordi det gikk så mye raskere å produsere laksen, sier Hansen.
På 1980-tallet hadde laksenæringen også store problemer med kjønnsmodning. Når laks blir kjønnsmoden, flytter rødfargen seg fra kjøttet til skinnet og det meste av fettet i fileten blir brukt opp. Kjønnsmoden laks blir rett og slett ubrukelig som menneskemat.
– På den tiden ble 20-30 prosent av fisken kjønnsmoden i sjøfasen. Det var rett og slett enorme mengder fisk som måtte kastes, forteller Hansen.
Men forskerne i Matre fant en metode som kunne hindre kjønnsmodningen: Å bruke lys i merdene.
– I dag er den metoden i bruk i hele verden, forteller forskeren.
Det mangler heller ikke på fremtidsplaner for den ferske 50-åringen.
– Vi har to sjøanlegg, som blant annet kan brukes til å teste nedsenkede eller lukkede merder, sier stasjonssjef Nortvedt.
I den sammenhengen har forskerne kartlagt bunntopografien i den indre delen av Masfjorden. Dermed kan de få en bedre forståelse av hvordan fôrspill og fiskeavføring kan hope seg opp på fjordbunnen under ulike strømforhold.
– Vi har også planer om å bruke Masfjorden som et fjordlaboratorium. I tillegg har det kommet forslag fra forskere om å bruke Matreelven som et elvelaboratorium, der vi kan forske mer på rømt oppdrettslaks i elvene, sier Nortvedt.
Han ser også frem til at det kanskje kommer et nytt datasenter på Matre. Det er planlagt på grunn av kraftressursene i nærheten, og vil generere store mengder oppvarmet vann. Vann som HI-stasjonen kan bruke – særlig som energikilde.