Suksess med norsk strømmodell i Kina

– Modellresultatene samsvarer bra med tilgjengelige observasjoner av strøm og temperatur. De viser hvordan områder for kamskjelloppdrett kan bli utsatt for store temperatursvingninger, sier Lars Asplin, som leder samarbeidet om strømmodelleringen.

Modellen, som er bygget på Havforskningsinstituttets egen NorKyst800-modell er blitt brukt til å identifisere hvilke områder nord i Gulehavet som kan bli utsatt for store temperatursvingninger.

Gulehavet er ekstra utsatt for store variasjoner i temperatur, og dette kan ha en potensiell skadelig effekt på kamskjell som dyrkes på havbunnen.

Havforskningsinstituttet samarbeider med det kinesiske forskningsinstituttet Yellow Sea Fisheries Research Institute i Qingdao gjennom prosjektet «Environment and Aquaculture Governance».

Dette samarbeidet og erfaringene fra kinesisk akvakultur gir også HI-forskerne viktig informasjon tilbake.

Overvåker havbunnen i Sanggou-bukten

Modellen gir også resultater som brukes i beregninger av mattilgang og vekstforhold i skjellproduksjon i Sanggou bukten, et av de viktigste områdene for akvakultur i Kina.

– I samarbeidet utvikles nå også økosystemmodeller som skal gi enda bedre planlegging av bærekraftig produksjon, sier Asplin.

I Sanggou-bukten er det også sett på endringer i hvordan skjell- og taredyrking har påvirket bunnmiljøet. Her er det blitt testet et system fra fiskeoppdrett i Norge som overvåker påvirkningen på havbunnen, kalt Matfisk Overvåkning Modellering (MOM).

– En studie viser at selv i denne kinesiske havbukten som kanskje har den tetteste skjell- og tareproduksjonen i verden, så er det opprettholdt en god tilstand i bunnmiljøet, sier Asplin.

Kinesisk akvakultur i endring

Både Norge og Kina er stormakter innen akvakultur. Kina har lange tradisjoner og størst produksjon av tare, skjell og andre arter.

Det siste tiåret har havbruket i Kina endret seg. På grunn av økte krav til sjømattrygghet og større konkurranse om bruk av kystsonen har de hatt en reduksjon i produksjonsvekst.

– Kinesisk havbruk er i endring. Fra å være styrt av størst mulig vekst i produksjon blir havbruket nå påvirket av andre ting, som for eksempel forbrukere som ønsker dokumentert trygg sjømat og bærekraftig produksjon, sier forsker Øivind Strand.

Det er større konkurranse om bruk av kystsonen fra blant annet turisme, og et økt fokus på habitatrestaurering og vern av kystområder. Høyere lønnsnivå for kinesiske arbeidere gir også økt behov for teknologiutvikling og produksjonsformer som krever kunnskap om interaksjoner med miljø.

Styrker samarbeidet på mattrygghet

Samarbeidet med Kina går helt tilbake til starten på 1980-tallet. Nå styrkes også samarbeidet på sjømattrygghet mellom de to instituttene. Spesielt fokus blir det på bakerier og virus, antibiotikaresistens, plast i havet, tungmetaller og legemidler i akvakultur.

– De jeg snakker med er de mer opptatt av sjømattrygghet, og det ligger til rette for et bra samarbeid og utveksling av kunnskap, studenter og vitenskapelig personell, sier forsker Bjørn Tore Lunestad, som er ansvarlig for sjømatdelen i Kinasamarbeidet.

Norge har unik kunnskap om legemidler

– Vi har også mye å lære fra Kina på mange områder, de har mye kunnskap om antibiotikaresistens som også er nyttig for Norge. Dette er et samarbeid som går begge veier, sier Lunestad.

Han forteller samtidig at det er få land som har det systemet og kunnskapen på å overvåke legemidler i sjømaten som Norge har.

– Alt fra registrering av legemiddelbruk, til metodikken som brukes og kontroll av restkonsentrasjoner er ting vi har et bra system og kompetanse på, sier Lunestad.

Referanse: 

Asplin, L., Lin, F., Budgell, W. P., & Strand, Ø. (2021). Rapid water temperature variations at the northern shelf of the Yellow Sea. Aquaculture Environment Interactions, 13, 111-119.

Lenke til artikkel: Inter Research » AEI » v13 » p111-119 (int-res.com)